SANNHETENS TIME

SANNHET
2. Mos 3:14
“Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER» Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: ‘JEG ER har sendt meg til dere”

Som profetert i første blogginnlegg er nå tiden inne for å reflektere over hva som ligger bak begrepet sannhet. Det er et stort tema å angripe og noe man bør gjøre med en kombinasjon av realisme og idealisme, for sannheten omfatter det hele. Hvis man samtidig tillater rom for undring og overraskelser har man et godt utgangspunkt for sannhetssøking, bare det ikke blir så mye rom at man ikke har noe å holde fast i.

Sannheten er det som eksisterer (er) og filosofiske betraktninger om hva sannhet er vil være begrenset av spenningen mellom våre sanser og virkeligheten som den er, med unntak av åpenbaring (Guds Ord). Sannheten er virkelig og uunngåelig. Hvis ikke er den ikke av den evige og sanne Gud som i følge Bibelen ikke kan lyge.

​Det som kanskje er en mer relevant diskusjon enn om sannhet eksisterer er hva som er sant. 

Ting blir ikke sant fordi man synes det er sant. Sannhet er per definisjon objektivt. 
Å kalle noe en subjektiv sannhet blir en språklig konflikt på linje med gledelig sorg. Jeg kan synes is er det beste, men det betyr ikke at is er best eller kan være det. Dermed er det heller ikke en sannhet, men en mening. I denne forstand bør man også være skeptiske til ideologier, systemer av idèer og meninger, som hevder å ha alle svarene for hvordan vi best bør leve.
​
Johannes 4:24
“Gud er Ånd, og de som tilber han må tilbe i ånd og sannhet”

​
VISDOM 
2 Timoteus 1:7
“For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom”

Paulus kaller i Romerbrevet hvert menneske en løgner, det betyr ikke at han mener alle går rundt og bevisst snakker usant, men at vårt forhold til sannheten er uperfekt. Bibelen bekymrer seg av denne grunn ikke om å bevise Guds eksistens, den er en forutsetning for alt vi opplever. Boken sier Gud alltid har vært kjent for oss gjennom det skapte, og at noen fornekter det.

Bibelens sannhet er basert på åpenbaring fra Gud, deretter er sansene er sammen med vår fornuft det beste vi har for å finne praktiske sannheter. Å søke kunnskap i sannhet vil alltid innebære å innrømme våre menneskelige begrensninger som ikke-allvitende og uperfekte vesen. Det er en annen type erkjennelse enn faktakunnskap som kalles visdom. 

Med visdom kommer ydmykhet og forståelse for at man ikke har all kunnskap eller selvkontroll nok til å leve perfekt og løse alle problemer. Det man derimot kan gjøre er så godt man kan og vokse som person gjennom å søke sannhet og gjøre gode gjerninger. 

Jakob 3:17
"Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri"


SPRÅK 
Johannes 1:1
“I begynnelsen var Ordet,;
og Ordet var hos Gud,;
og Ordet var Gud”

I vanlig språkbruk betegner sannhet det som dekker en hendelse og gir en korrekt fremstilling av forholdene. At noen ting faktisk har skjedd tror jeg ikke så mange tviler på, eller at vi kan ha felles erfaringer, særlig om vi samtidig observerte eller har tungtveiende bevis for hendelsen(e). Andre delte erfaringer vi har og kan argumentere for sannhetsinnholdet i kan være måleresultater, logikk, gjenkjennelige egenskaper, følelser, sanseinntrykk og objekter. Alt som eksisterer er sannhet.

Det er vanskelig å tenke eller kommunisere uten å tenke at ordene vi bruker har en bestemt mening. Tenk på når du hører et fremmed språk hvor lydene ikke betyr noe for deg - da er det vanskelig å forstå hva de vil frem til. Det samme problemet oppstår når man har en flytende oppfatning av hva ord på sitt eget språk betyr eller dersom en oversettelse er upresis. “Logos” som er Ordet “Ord” er oversatt fra gresk og har en dypere mening enn “ord” forstått som sammensetning av symboler. Betydningen er mer som en slags orden eller intelligens enn det "ord" i vanlig forstand formidler.

Språk og grammatikk er en evig utfordring når man oversetter Bibelens sannhet, det er også en del av grunnen til at studier av denne eldgamle teksten er så spennende og mange interessante detaljer skjuler seg i språket. Et par andre eksempler er “amen” som er avledet av et lignende ord på originalspråket som beskriver en fast, gyldig og forpliktende virkelighet. Apokalypse er et annet spennende ord som mange forbinder med verdens undergang, som på en måte er rett, men nærmere bestemt betyr det avsløringen av den verden eller den kunnskap man kjente til fordel for sannheten. 

Åpenbaringen 3:14
“Dette sier Han som er Amen, Det trofaste og sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk”


FORSTÅELSE 
Markus 12:33
“Det å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen, og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer”

Sannhet er i Bibelen et grunnleggende uttrykk for Guds vesen og brukes synonymt med den kristne læren. Gud er det som tilrettelegger for all vår forståelse og tingene vi kan bryne oss på å forstå. At Guds Ord er sannhet betyr at det har blitt eller vil bli virkelighet. I Skriften har begrepet sannhet en dypere mening enn i dagligtale. Der beskrives blant annet Guds vesen (på menneskelig vis), menneskelige forhold, etisk kvalitet, rettferdighet, loven og dommen (resultatet av sannheten).

En annen beskrivelse av sannhet man finner i Bibelen er det som ikke er skjult. Altså vil man gjennom å utforske språkets hemmeligheter finne mer sannhet! Jippi! Kristne vil gjennom å følge hjertets oppriktighet stadig bli introdusert for nye åpenbaringer og dele slike med andre, i motsetning til de som dyrker det okkulte (skjulte). Vår jobb er å søke sannhet og handle i tråd med den så godt vi kan. Det er ikke meningen at man skal f.eks skryte hemningsløst av det gode man gjør, dokumentere alle sine planer eller tyste på naboen ved enhver anledning, men generelt sett jobbe for det som sannelig er godt.

Jesus ble sendt av Gud for å være et sannhets testamente for hans vilje for mennesket og oppfylle det som tidligere var profetert i det gamle testamente. Siden vi har begrenset fatteevne var det nødvendig med et levende eksempel for å nå fram til oss. Etter Jesus’ bortgang har han vært representert av sin talsmann Den Hellige Ånd som blir levende i oss gjennom å studere Guds Ord, dele det og handle i tråd med Ordet. Ånd kan ses på som det (viljen, prinsippene) som beveger kjøttet, gjerne til tross for hva det finner for komfortabelt. Uten det er kroppen en slave for primitive instinkter og lyster, ikke ulikt et dyr. Det er ikke alltid like enkelt å forstå.

Johannes 1:14
“Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet”


TANKER 
Kolosserne 3:2
“La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden”

Det at vi har tanker håper jeg er en ukontroversiell sannhet. “Jeg tenker derfor er jeg” er en av de mest berømte filosofiske erkjennelsene og stammer fra Descartes metodiske tvil. Å tvile på tanker vil nødvendigvis kreve tankevirksomhet og dermed bekrefte det man prøver å tvile på. 

Nå som vi har innsett at vi eksisterer som tenkende vesen kan vi bevege oss videre til å bekrefte at Gud eksisterer og hvorfor vi kan stole på de sansene våre til mye, selv om de ikke gir en ultimat gjengivelse av virkeligheten. Blant Descartes sine ufullkomne tanker fant han tanken om at Gud, et fullkomment vesen, eksisterer. Denne tanken måtte ha en årsak til å dukke opp, og da han selv var et ufullkomment vesen med begrenset kunnskap kunne han ikke påvise at Gud mangler eksistens. Siden Gud er fullkommen vil han heller ikke lure oss og det vi kan forstå tydelig bør sånn sett ha et relevant sannhetsinnhold.

Som skapt i Guds bilde er også vi bevisste vesen, i motsetning til resten av den tanketomme massen vi finner rundt oss. Vår kunnskap om verden kan være både god og sann, men sjeldent perfekt. Den er fortsatt en del av Guds virkelighet som tillater oss nyttig om enn infantil kjennskap til universets Logos. Å være superkritisk til skaperverket eller sine egenskaper fører ikke godt med seg, også her gjelder det å finne en balanse man kan leve med mellom visdom (ydmykhet) og fornuft. 

Forkynneren 3:17
“Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning”


KUNNSKAP 
Matteus 7:16 
“På fruktene skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fikener fra tistler?”

Uten sannhet har vi ingen kunnskap. Kunnskap er rett og slett det samme som sann og berettiget tro. Advokater, sykepleiere, prester og elektrikere ville alle slitt med å forholde seg til sitt arbeid uten å anerkjenne sannhet som virkelig. For de som slår seg opp på at sikker kunnskap ikke eksisterer eller bare ønsker å kverulere vil sannhet derimot være mer kontroversielt. Selv om vi ofte tar feil er den alltid der.

Ikke alle deler kjærligheten til sannhet eller har forståelse for at den er verdifull å søke for sin egen del. Det finnes de som er så radikalt tvilende til vår egen fornuft at de forestiller seg at alt kan være en simulering. Det er et morsomt tankeeksperiement, men direkte skadelig om man fordyper seg for mye i slik mentalitet at man ender opp med å svekke sin virkelighetsforståelse så drastisk at man ikke lenger tar sannhet på alvor. Sannheten får alltid konsekvenser, gode og dårlige, det ligger i dens natur.

Elvis Presley
"Truth is like the sun. You can shut it down for a time, but it ain't going away"

Andre verdsetter midlertidig lyst på bekostning av det man vet er sant og godt. Det gjør nok de fleste en gang iblant. Å være i stand til å motstå alle fristelser er overmenneskelig og kanskje heller ikke ønskelig, det er lov å kose seg. Problemene oppstår når fornektelsen stikker så dypt at man ikke lenger tåler å høre meningsfylte ord og stadig leter etter måter å flykte eller distrahere seg fra realitetene. Sorg og smerte er en uunngåelig del av livet, men noen ganger er det meningsløst og et direkte følge av dårlige valg man kunne unngått med mer sannhet.

Vi har heldigvis ikke gitt opp kunnskapen enda og begrepet er fortsatt i utstrakt bruk til tross for relativistiske tenkeres ivrige innsats med å forstyrre vår virkelighetsforståelse. Løgn og kunnskap kan selvfølgelig ikke være uten sannhet, så dersom vi fornekter dens eksistens fornekter vi også at det er mulig å lyge eller vite noe som helst, noe de færreste vil stå inne for. Vi kan ikke avvise sannhet med sannhet og hvertfall ikke med løgn. 

Salme 119:160
“Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast”


Logikk
Salomos ordspråk 18:2
“En dåre har ingen glede av forstand, men bare av å dele sine meninger”

I det kristne livssynet er sannhet kanskje den fremste verdien i rekka. Den er sentral for kjennskap til Gud, og er utgangspunktet for refleksjon om begreper som kjærlighet, godhet, dydighet og virkelighet. Sannhet er synonymt med kristen lære. Kristen kunnskap er rett og slett alt det vi tror er sant og frihet kan kun oppstå i samspill med sannheten. Uten sannhet gir ikke frihet, kjærlighet eller tro noe mening og hva det innebærer blir absurd, som alt annet man ikke kan begrunne. 

Logikk er blant de fremste verktøyene i en sannhetssøkers verktøykasse og er anerkjent på tvers av livssyn som noe nødvendig for å oppnå sikker kunnskap. Gjenta etter meg: Logikk er immateriell, uforanderlig og ikke relativ. Jeg kan ikke si at motsigelser er ugyldige når jeg vil at de skal være det, eller at logikk forandrer seg fordi min forståelse av den gjør det. Materie forandrer seg, altså er logikk ikke en materiell kvalitet, men noe overnaturlig. Matematikk for eksempel er noe vi har oppdaget, ikke oppfunnet, som ikke forandrer seg og er en kilde for ren kunnskap.

Peter Abelard
"Logikk har gjort meg hatet av verden"

Logikk gjelder også utenfor den matematiske eller vitenskapelige verden. Guds Ord (Logos) kan ikke være ulogisk. Sett at Guds Ord er ufeilbarlig er det ens tolkning av Ordet som er feilaktig når man tenker at man oppdager slikt. Dette har heldigvis blitt tolket og forstått i tusenvis av år og det finnes utallige kilder man kan søke i for oppklaring.

De logiske absoluttene er som følger (om de virker selvsagte sier det noe om hvor dypt dette sitter i vår kultur):

1. Loven om identitet. Noe er det det er, og ikke det det ikke er. En stein er ikke et tre.
2. Loven om ikke-motsigelse: Ingenting kan både være og ikke være. Det kan ikke være sant at jeg er i Hammerfest og i Oslo samtidig og på samme måte.
3. Loven om ekskludert middelvei: Noe er enten eller ikke. “Eller” er forstått som skilleveien mellom to standpunkt som tillater at noe enten er sant eller ikke.

​
Romerne 1:21
“De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er lovprist i all evighet. Amen.”

​
KONKLUSJON
Sannhet, kunnskap og logikk er nødvendig for å forklare og forstå verden. 

Uten å låne forutsetninger fra det kristne livssynet som muliggjør universelle, immaterielle, uforanderlige lover er det umulig å begrunne på troverdig vis mange av sannhetene som vi i dag baserer mye av vår virkelighetsforståelse på. Om man innser det eller ei får denne sannheten konsekvenser. Det er en ting å vite ting, men en annen å vite hvordan man vet noe - en øvelse som påvirker hvordan man tenker om det man vet og utfordrer rasjonaliteten. 

Å håpe på at det skal dukke opp en alternativ forklaring for disse tingene ut over enn den vi allerede har er ønsketenking. Omvend deg nå og opplev forskjellen!

Johannes 8:32
“Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri”