Love is love

En ting jeg liker spesielt godt med kristendommen er at den ikke tar lett på kjærligheten.
Kjærlighet er sterkt. I dag virker det som den kjærlighet i denne forstand er på tur ut.
Love is love sies det. Alt er kjærlighet. Smak litt på det.

Målet med denne teksten er ikke å nedsnakke andres kjærlighet, men å reflektere litt over hvilket innhold begrepet kan ha. Er kjærlighet tiltrekning? Legning? Vennlighet?  Jeg mener kjærlighet er et ord uten verdige synonymer. Da er det viktig å ikke vanne ut hva det står for. Kristne har lenge utviklet forståelsen for dette fenomenet og bygger mye av virksomheten sin på oppfattelsen av kjærlighet. 

Romerne 13:10
"Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse"

Man kan for eksempel elske sin mor, bedre halvdel eller pizza. Forstå meg rett, jeg elsker pizza, men ikke på samme som som jeg elsker kvinnene i livet mitt. De fyller tilværelsen med glede for de små tingene, tar vare på meg og gir meg pizza. Hvis jeg sammenlignet dem med en matrett ville de nok følt seg snytt. Pizza bare smaker godt og gir meg energi. Noe som forsåvidt ikke er en liten bragd for et flatt stykke brød med tomatsaus og revet ost.

Noen vil kanskje si at de elsker å trene eller tegne, men er det mulig å elske en handling eller en ting uten å strippe ordet for mening? Jeg tror det. Man trenger ikke sette alt opp mot hverandre. Dedikasjon til et fag, en sak eller kunst kan være måter å vise kjærlighet.  Det kan koste dyrt, og det å ofre seg for andre må kunne sies å være en av de høyeste formene for å uttrykke kjærlighet.

Dette blir en lignende avveining som mellom mine nærmeste og pizza. Kan man elske å gjøre noe, eller er handling noe man gjør for å dyrke kjærligheten? På den ene siden er gjøremål underordnet følelsen av kjærlighet, på den andre selve åpenbaringen av den. Det er vanskelig å telepatisk overføre sin kjærlighet uten å demonstrere den med ord og handling. Kjærlighetsspråk som terapeutene kaller det. 

Jakobs brev 1:22
"Vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv"

Jeg tenker at jeg elsker å skrive, men gjør jeg egentlig det eller er det kjærligheten til kunnskap som driver meg til det? Det er i alle fall ikke Mammon, han ser jeg lite til for mine skriblerier. Jeg liker det i alle fall. Å skrive rydder i tankene mine, gjør det mulig å dele disse på en nyansert måte og setter meg i kontakt med likesinnede. Samfunnet endrer seg raskt og jeg vil være med å stikke løypa. 

Kjærlighet er altså ikke bare noe man føler, men også noe man gjør. Uten handling eksisterer den ikke i vår felles verden. Derfor oppfordrer bibelen oss til å være ordets gjørere, ikke bare dets hørere. Selv i vår vitenskapelig sofistikerte tid lar ikke kjærligheten seg måle, noe som burde lede til refleksjon over hvordan vi forvalter våre åndelige behov som mennesker. “Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere” er et kjent sitat fra den gode boken. Jeg tror ikke meningen med å elske ens fiende var å innlede romantiske forhold med de, selv om jeg kan se fordelene ved en slik strategi.

1 korinter 13:2
"Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingen-ting"

Etterhvert som følgere av Jesus spredte hans lære rundt i verden ble de gamle tekstene oversatt til gresk. Da oversetterne jobbet med dette kunne de ikke sjekke betydningene i eldgamle ordbøker, men studerte Jesus sine handlinger, liv og lære for å definere sitt konsept for kjærlighet. 

På forespørsel fra en av de skriftlærde som hadde hørt hvor godt Jesus svarte for seg i diskusjoner svarte Jesus hvilket bud som var det største: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft’ Det andre er dette: "Du skal elske din neste som deg selv" Ikke noe annet bud er større enn disse.” Svaret på hvilket av disse to budene som er størst var ja. For han var de to sider av det samme: Din kjærlighet for Gud uttrykkes i kjærlighet for folk, og motsatt.

Gud er kjærlighet sies det, men kjærlighet er ikke Gud alene. I den objektive verden er kjærlighet handling og det er gjennom å kjenne Guds handling vi kjenner Herren. En stor del av det nytestamentlige livssynet er å ta imot Guds kjærlighet for skaperverket og dele den med hverandre, eksemplifisert ved Jesus i sentrum for det hele.

1 korinter 13:13
"Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten"