Samfunnets besettelse av forståelse og kompetanse er ikke god. Rasjonalitet kan tjene Gud og brukes til gode formål, men det sier seg på ingen måte selv at det skal være tilfellet selv om man har kommet frem til noe man tenker er fornuftig. I dag mener til og med mange at vi ikke trenger noe annet enn våre egne ideer for å gjøre det rette. 

Fornuften bestemmer ikke om noe er godt eller ondt. Tvert imot kan man ved å sette fornuften på pedestal ende opp med å feilvurdere andre kvaliteter i seg selv og menneskene rundt seg, eller i verste fall Gud og tilegne Han egenskaper Han ikke har, noe som kan utsette menneskeverdet for press. Det er alltid en risiko for å filosofere seg frem til svar som ikke er i tråd med sannheten eller gode for oss.

Kolosserne 2:8 “La ingen bedra dere og ødelegge troen med tomt tankegods. Den slags bygger på menneskelige tradisjoner og kommer ikke fra Kristus, men fra onde makter i denne verden.”

Man kan argumentere for å ta et liv, en abort, at man fortjener stolthet, falsk kjærlighet, samt mye annet ondt. Selv løgn fremstår som sannhet i lys av opplevd fornuft. Vi må selvfølgelig leve, diskutere, feile og gjøre så godt vi kan med våre ufullkomne kjøttlegemer og i samfunnet mellom disse, men Bibelen formaner oss om å behandle fornuften med stor forsiktighet. Jesus sier at vi må bli som barn for å innta Guds rike.

Rasjonalitet er et tveegget sverd. Kunnskap kan skade oss like mye som det gjør godt, og dersom vi gir våre egne råd mer plass i livet enn Guds Ord er vi raskt på ville veier. Sitter man da i en fleske ny elbil, utviklet etter vår ypperste kompetanse som gjør 0-100 på 2 sekunder kan man kjøre rett utfor stupet i et rasende tempo.

Hebreerne 4:12 “For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.”

Vi må aldri glemme at å fordøye fruktene fra kunnskapets tre var det som ledet oss bort fra Gud. Jesus kom til jorden for å vise Guds nåde til oss falne vesen. Den bør vi ta imot med åpne armer og prise Herren for. Hvem vet hva vi ville funnet på med fornuften vår uten Jesus de siste 2000 år? Selv med håndbrekket på har vi funnet på mye kritikkverdig gjennom tidene med intelligensen.

Troen/Skriften alene eller fornuften først? Det siste har jeg aldri hørt som et kristent "slogan", selv om en voksen tro innebærer å integrere fornuften er det ikke den som er i førersetet. Jeg tror for å forstå sa Augustin.

Salomos Ordspråk 1:7 "Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt blir foraktet av dårer."

Det er ikke rasjonelt å tro (på Jesus). Søk sannhet og åpenbaring først, og la Guds visdom lede ved Den Hellige Ånd.
​
Da får fornuften skinne, hånd i hånd med Skaperen av universet og Mesteren av kjærlighet.

"Dette er ikke en pipe"

Lukas 10:21 "I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg."

Hvordan har det seg at Jesus, som selv var vis og forstandig, var kritisk til de vise og forstandige?

Guds visdom er annerledes enn menneskelig visdom. Til mennesket sa Gud i Jobs bok i det  gamle testamentet at å frykte Herren er visdom, og å unngå ondskap forstand. Så enkelt. En som hevder å vite og har intellektuelle argumenter for hvorfor, vil mange anse som vis og forstandig. Vi lever tross alt i 2022. Mennesket har konstruert overveldende kunnskap og fortellinger om alle slags verdslige forhold. Å møte noen som mestrer dette gjør inntrykk. Et inntrykk som kan utnyttes.

Når man opplever beundring og innflytelse er det fort gjort å miste forstanden (les: evnen til å unngå ondskap) og misbruke sin gave til å hevde egen storhet og (u)rettferdighet. Om man har utviklet en fremragende karisma, men ikke er gudfryktig, sitter man før man vet ordet av det sammen med andre kloke på jordens affærer i en opplyst sal og taler til Gud og hvermann via vår avanserte teknologi uten kristelige hemninger. 

Ved fravær av Den Hellige Ånd endrer motivasjonen seg fra indre fornyelse og å elske sin neste som seg selv til å pynte sitt ytre menneske - som til slutt er alt man er når det indre dør ut. Et menneske uten forstand med mye makt er farlig. Det sier seg selv. Bibelen advarer gjentatte ganger mot onde hyrder, falske profeter og lærere. Ulv i fåreklær. 

Når man svirrer rundt på den brede sti er det ingenting i veien for å utnytte menneskets flokkmentalitet til å splitte og herske oss. Den som sier imot er en idiot osv. Gjennom massemedia har denne effekten eksplodert og vi konkurrerer om å være raskt ute med å flagge støtte den siste etablerte sannheten og føle på fellesskapet. Til glede for ulvene.

Jakob 3:17 “Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri”

Uten Gud er det bare tomhet og atter tomhet. I min levetid har fienden til mange vært Gud selv, eller i det minste alt som påstår å ha med Han å gjøre. Vi vil så gjerne overlates til oss selv. Gud er død sies det. La oss leke litt med denne tanken og stille spørsmålet: Finnes en allmenngyldig moral som en ateist kan rettferdiggjøre å holde seg selv og andre ansvarlig til? Eller enda mer grunnleggende: Hva gjør noe falskt, rett eller galt? Er du en kritisk tenker? Hvordan vet du det? 

​Jesus sier vi må bli som barn for å slippe inn i Guds rike. Hva gjør barn? Stiller spørsmål.
Først når voksne gir de usanne svar eller ubehagelig tilbakemelding slutter de med det. Let og du skal finne. Et undrende, modigere, ærligere, vennligere og mindre naivt samfunn som tror på Sannheten er veien å gå mot. Det er bra å være ulike. Å diskutere stort og smått. Men uten en samlet driv etter å søke sannhet tar det oss ikke så langt å ha mangfold alene, og vi risikerer et flertallstyranni hvor definisjonsmakten forvaltes på gale prinsipper. 

Grublere har i uminnelige tider grublet over alle menneskets sinnsbedrag og i dag har vi god oversikt over utbredte tankefeil. At noe for eksempel er gammelt er ikke et godt argument for å avvise det. Tvert imot viser det seg gang på gang at visdommen som holder ut gjør det med god grunn. Den er tidsbestandig og snur ikke kappen etter vinden. Vinden blåser frem og tilbake som den alltid har gjort. Guds Ord er en evig gapahuk i den værharde verden vi oppholder oss i og et tungt anker i møte med nye ideer, og enda mer relevant når det kommer til håndfaste prosjekter som har stor påvirkning på vår hverdag.

Det er ingen garanti i seg selv at noe er gammelt. Eller nytt. Hedenske og usunne skikker har eksistert nesten like lenge som oss, og med våre moderne intellektuelle gaver bør vi ikke se bort fra at disse videreutvikles eller ispes nye løgner. Derfor må vi alltid søke Herren med glede og takke for de velsignelsene Han gir oss, inkludert ydmykelsen det medfører å bevare troen mens man vokser i kunnskap og anseelse.

Og skulle man ønske oppmerksomhet bør man ikke undervurdere Sannhetens evne til å skape blest, selv den dag i dag.

Romerne 11:33-36
"Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag? For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen."

​

Rebellenglenes fall (1562)

obs: Denne teksten inneholder begrepet synd

Nå som du er advart og frivillig fortsetter å lese tar jeg meg friheten til å skrive frimodig. 
Synd bør aldri være det som definerer oss. Det kristne livet begynner og slutter med kjærlighet, som er kraften som drar oss vekk fra trelldom og ødeleggelse. Nærmere bestemt Guds kjærlighet. Den er en nødvendig kontekst for å imøtegå våre mørkere sider.

2. Tim 3:16-17 “Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning”

Reklamefolk forstår godt den menneskelige naturen. De viser oss ikke ting vi avviser, men vet at det som engasjerer er budskap som appellerer til hjertene våre og kjærligheten til det gode. De viser oss bilder av det gode og vakre, for å skape en lengsel etter deres produkter. Grunnen til at det fungerer er at det er en enkel imitasjon av hva Guds kjærlighet gjør for oss. Han kaller oss til et liv i overflod av det vi virkelig trenger. La dette bildet være bakteppet for resten av det jeg skriver.

For å forstå hvordan vi bør leve er det nødvendig å reflektere over hva som er uønsket adferd. Selv om vi er anlagte av vår Skaper til å søke det Gode, har man også et åndelig behov for å luke slangene ut av hagen. Jeg tror det er vanskelig å få til den kristne vekkelsen uten å gjøre begge deler. Spørsmålet som driver mange av oss fremover er: Hvordan bør vi leve?
​
Jeg begynte denne tankeprosessen med å skrive om dyd. Men det er slutten på reisen. Først må vi kvitte oss med lenkene som holder oss igjen fra å nå målene vår Far har satt for oss. Her stiller vi ikke på bar bakke. Vi står i her som i mange andre spørsmål på skuldrene til de som gikk før oss. Fra eldgamle disipler og helgener til nyere stortenkere kan vi følge sporene av at de vandret i visdom under ledelsen til Den Hellige Ånd, som fortsatt er med oss for å lede oss til helliggjørelse gjennom å etterstrebe å ligne Kristus. 

2 Pet 3:3-7 
“Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, så legg nettopp derfor all vinn på at deres tro viser seg i rett liv, og i det rette liv kunnskap, og i kunnskapen selvbeherskelse, og i selvbeherskelsen utholdenhet, og i utholdenheten gudsfrykt, og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle"

Hvordan kommer vi dit? Det korte svaret er bedre vaner. Som en forhistorisk vismann ville sagt det: «Tilvenn deg dyden», eller den mer moderne Jordan Peterson: «Rydd rommet ditt!». Øvelse. På samme måte som man blir god i alt annet kan vi utvikle vår evne til å utøve kjærlighet. Sånn sett er ikke kristendommen mer mystisk enn sjakk eller roing. Når Ordet åpenbarer våre laster for oss trenger ikke det å føre til en uhåndterlig skyldfølelse, eller skam, men en velkommen ransakelse som setter oss fri. 

 For synden er et fengsel, en avhengighet eller uønsket adferd man ikke har fått kontroll på enda. Er man fanget av synden er det ikke «frihet» å gjøre som man vil. En narkoman «vil» ha skuddet sitt, men ikke fordi han er fri. Fordi han er fanget. Ingens menneskeverd synker på grunn av synd. Gud elsker fortsatt personen, men ikke gjerningen. Vi er ikke fri til å fjerne våre lenker fullstendig, men til å velge hvor vi setter oss fast, og det bør være til Kristus. 

I den moderne verden er synden lett tilgjengelig. Vi har alle muligheter til å fråtse, krangle og late oss gjennom livet under vingen til den moderne velferdsstaten. Det lønner seg ofte å lyge, i alle fall midlertidig og økonomisk kan det være svært profitabelt. Er det godt? La oss heller øve sjelen, helst mer enn bicepsen, på moralsk styrke, fasthet i karakteren, blidhet, høflighet og fred.

Gal 5:22-23 “Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Dette er ikke loven imot”

Åndelig disiplin dekker alt fra hvile, lytteevne, kunnskap, vennlighet, arbeid og feiring til fasting, bønn, samfunn, ledelse og sannhet. Du finner ingen, uansett hvor usivilisert eller tanketom, som ikke har et det minste begrep for åndelighet eller religion. Noen vil undertrykke det overnaturlige til det ekstreme, men det er å anse som språklig kjekling eller uvitenhet. I alle fall ingen dyd.

Vi har et ansvar for å ikke ta moderne komfort for gitt og være våkne for skyggesidene den har. Livsstilssykdom, avhengighet, sinne og det som verre er har festet grepet om våre sarte sjeler. Selv om mye nød er utryddet trenger vi fortsatt Jesus. Jeg er redd den sekulære tidens store blemme vil bli at vi undervurderte det åndelige. Vi er sjel. Mange tror i dag at vi er ferdig med å gjøre galt og tar ikke lengre historiske hendelser på alvor. Da er vi ifølge det kjente ordtaket dømt til å gjenta våre feil. 

Ikke-troende vil utrydde alle minner om Gud som er plantet i deres hjerter. Utenom dem, så har vi som hevder en personlig tro et kall til å minne om at dette livet ikke vil vare for evig og kan forvaltes på godt og ondt. Derfor bør vårt første formål med livet være å søke Gud med hengivenhet, som stedet hvor vi finner hvile. Vi bør rett og slett frykte Hans fravær og leve til ære for Gud, i stedet for å dyrke en tilværelse uten objektiv mening og sannhet. 

Rom 1:25 “De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen.”

Fordi deres syn på Gud er styrt av deres forestillinger, ikke Hans uendelige kraft og majestet, snur de seg bort fra den sanne Gud. Da er det ikke rart at selv når de gjør ekte og gjennomtenkte forsøk på å tjene Gud, viser det seg å være bortkastet tid siden det de egentlig dyrket var deres egne lengsler og drømmer. Kjærlighet er ikke en begeistret følelse. Kjærligheten er den kristelige naturen i sitt fullendte uttrykk.

En sunn gudsfrykt ønsker ikke å flykte, noe vi uansett ikke er i stand til å gjøre. Den handler om en pur iver etter å omfavne Vår Herre som en ekte Far og se opp til han, respektere Hans rettferdighet og avsky å skuffe Han. Har man denne innstillingen vil man ikke lage et bilde av Gud i tråd med ens egne ønsker, men søke innsikt om den sanne Gud og det han har åpenbart for oss. Gi ikke etter for fristelsen og mist ikke motet. Selv om det synes å bli mørkere rundt deg - til tross for alle dine bønner og anstrengelser - det er øvelsen Gud forlanger.

Siden Guds natur er over vår forståelsesevne må vi tilbe Hans storhet i stedet for å dømme den. Gjennom Skriften kan vi bli kjent med Hans ellers usynlige vilje – ikke som tomme spekulasjoner som gjør oss usikre, men som noe essensielt for å vite hva som er godt og etablere nettopp den sunne gudsfrykten og en håndfast tro. Uten det kan vi ikke forvente mye.

Rom 2:1 “Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv.”

Når man ser ut i det enorme og fantastiske universet vi bor i, og tenker på Han som har skapt og opprettholder dette vakre, harmoniske systemet til glede for de som tror, vokser ønsket om å lære å kjenne Ham, dele denne kunnskapen og gjøre godt. Vi trenger å lære masse om Gud. Vi kunne latt universet lære oss, og det ville det gjort hadde det ikke vært for vår blindhet. Men det er ikke bare i blindhet vi synder, vi er på så ville veier at selv Skriften tolkes på de mest fordervede måter og himmelsk visdom blir snudd opp-ned.

Enhver har derfor selv et ansvar for å bli kjent med den evige standarden Han har etablert. Skriften. Der får vi rene ord for pengene. Og en god porsjon mysterier. Når man ydmykt studerer og lærer å kjenne kilden til Sannhet, godhet, styrke, nåde og kjærlighet kan man med god samvittighet hylle Gud som fortjent. Det er en god vane.
​
Selv om disse tingene fremstår klare både i himmel og på jord er det først og fremst ved Guds Ord vi skal forstå hvilken verdi de har, hva de betyr og hva som er målet med det hele. Da kan vi gå dypt i oss selv og fundere over hvordan Gud viser seg i våre liv og hvordan han utøver sin gode vilje og rettferdighet. Slik kan vi få overflod av Fri vilje i våre liv, ved at frihetens ånds lov frigjør fra synden og dødens lov. 

Rom 8:7 “For kjøttets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov og har heller ikke evne til det.”

Skriften slår ofte fast at mennesket er en slave av synd. Dets sinn er ifølge den så langt fra Guds rettferdighet at det er ute av stand til å finne på noe godt. Når hjertet er fylt av synd utøser det også vonde frukter. Men vi må ikke tro at det er en uunngåelig nødvendighet som driver mennesket til ondskap. Det synder i full overensstemmelse med sin vilje og preferanser. Mennesket er kjødelig, loven er åndelig. 
​
I begynnelsen ble mennesket formet i Guds bilde og lignelse, slik at han kunne beundre sin Skaper med verdighet og takknemlighet. Men mennesket stolte på sin egen dømmekraft, glemte hvor det  kom fra, og forlot Herren for å dyrke sin egen storhet. Det ble da fratatt Guds gaver og etterlatt med et upålitelig og udugelig sinn, uegnet for å gjøre godt. For menneskets visdom og vilje er full av korrupsjon. Det hater Guds rettferdighet og er tilbøyelig til ondskap.

Slik kan vi forstå synd som et resultat av fordervelsen av det menneskelige sinnet, og menneskets natur som kilden til våre laster og onde ønsker om mord, utroskap, løgn, ryktespredning, falskhet og annen urett. Gjennom våre syndige liv samler vi opp Guds vrede og dom mens vi akselererer mot døden. Hvorfor ikke gå mot livet i stedet?

2 kor 3:17 “Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.”

Det er ingen tvil om at Gud hater elendighet. Hva kan vi da forvente når vi møter vår mektige Skaper, annet enn Hans forargelse som gjør oss til skamme? Det er nødvendig å forstå at tillit til vår egen styrke er det som førte oss vekk fra alt håp om å ha Liv. Ved å anerkjenne vår egen fattigdom, lidelse og nød lærer vi å bøye oss for Herren i all Hans hellige kraft og frelse.  For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.

Når vi har denne kunnskapen om oss selv, og den virkelig går inn i våre hjerter, viser den oss at vi er ingenting, og dermed åpnes døren til kunnskap om Gud. Når vi så med gudsfrykt åpner våre øyne og innser at dommen er nær, forsvinner den falske sikkerheten og øynene som før var fiksert på jorden begynner å titte oppover. Vi som tidligere fant hvile i oss selv, lengter etter Herren. 

Her møter vi en tilgivende Gud full av nåde, som elsker sine barn med en intens godhet. Han åpenbarer seg for oss helt frivillig og kaller oss tilbake på den rette sti, bort fra djevelen og døden til Livet med Han, fra ødeleggelse til frelse. Det første steget er å akseptere hans Lov (de 10 bud) og bøye vår ulydige bevissthet under hans rammer. Den som elsker sin neste i tråd med Guds kjærlighet har oppfylt loven. Det er lettere sagt enn gjort og er en oppgave som bør angripes med ydmykhet, vilje og tro i bøtter og spann.

Vår Herre Jesus Kristus oppsummerte loven slik i Markus 12:29-31
«Jesus svarte: Dette er det første av alle budene: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første budet. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.»

Som du kan se avslører dette for oss alle våre urettferdige overtredelser. Meningen med det er ikke å føre oss alle til fortapelse og misnøye, tvert imot, er målet å lukke hver munn så hele verden kan bli funnet skyldig fremfor Gud. Gud har ydmyket oss med tvil, ikke for å ødelegge oss, men for å vise oss nåden og de tilhørende gaver.

Når vi bruker loven til å avsløre vår svakhet, trøster Herren oss, og viser seg gjennom sin Sønn Jesus Kristus som en barmhjertig og kjærlig Gud. Ved Loven fremstår Gud som en som krever perfekt rettferdighet, noe vi har blitt frarøvet fullstendig, og en streng dommer over syndere. Gjennom Kristus lærer vi derimot å kjenne Hans nåde og ømhet, som belyser våre mørke og uverdige sinn med rik kjærlighet, håp og glede.

Gud elsket alle menneskene så mye at Han ga sin eneste sønn for å dø på korset, for å lide straffen som vi skulle hatt, på grunn av våre synder. Jesus dømte synden, men elsket synderne. Tanken på at man ikke skulle kunne skille mellom personens gjerninger og hans eller hennes identitet eller menneskeverd, stemmer ikke med hvordan livet er.

Vi må lære å kjenne og holde oss til Kristus med Tro og omfavne alt Han ér.
​
Joh 8:12
“Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”

Adams skapelse av Michelangelo (1512)

Er vi på vei inn i den postsekulære tidsalder?

Det "sekulære" blir satt på sidelinjen og med det markeres inngangen til en ny epoke i vår historie. 

Stadig flere tenker at modernitetens verdier og ideer er utdaterte. Det springer frem et nytt skille mellom de som ønsker å erstatte disse, hvor begge sider har et mindre jordnært syn enn det som kjennetegnet forrige århundre. Mye tyder på at i fremtiden vil religiøse og sekulære argumenter være likestilte, og at det vokser fram en annen måte å orientere våre samfunn på. 

En fredelig dialog og et tolerant samarbeid mellom tro og fornuft er den eneste måten å komme helskinnet gjennom dette på. Polarisering er i vinden. Vi blir mer og mer bevisst på våre ulikheter ettersom den gamle ordenen gir etter, noe som vil føre til mer åpen konflikt.  Hadde vi noen gang et sekulært samfunn eller var det bare en drøm?

På den ene siden har man de som ser for seg at verden er slik vi vil den skal være, hvor vi for eksempel bør forsøke å kontrollere været og genmanipulere oss sterkere. Stikkordet er framgang og den som står imot er en idiot.
På den andre de som ønsker en levemåte hvor vi anerkjenner våre menneskelige begrensninger, lærer av historien og stoler på Gud. Man kan oppsummere tankegangen med “hovmod står for fall”.

Felles for begge livssynene er at de gir slipp på “vitenskapens” klamme hånd og orienterer seg etter andre linjer enn de som definerte fornuftens tidsalder - som vi nå er på vei ut av. Begge sider vil hevde å ha vitenskapen på sin side, ettersom vi har mistet mye av evnen til å skille mellom tro og viten og sauset disse sammen, slik det var før intellektuelle kristne fant ut at det var godt å skille mellom det jordlige (sekulære) og det himmelske for å organisere våre samfunn.

"«vitenskap» ikke handler om sannheter. Da er det nemlig ikke vitenskap lenger, men et dogma. Vitenskap lever av dissens, utforskning, spørsmålstegn, hypotese-antitese-syntese-diskusjon, og det samme om igjen" -Kjetil Elvestad

Denne situasjonen er et naturlig steg videre for vår kollektive bevissthet, det store “Vi”, som ikke forandrer seg over natten. Mange av våre forgjengere hadde nok sett for seg at fremtiden var “sekulær” (slik de forsto begrepet), men det viser seg at mennesket er like glødende religiøst og flerdimensjonelt som det alltid har vært. Derfor har vi nå havnet i denne forvirrende tiden hvor det kan virke som alt står på spill.

​Hvorfor er det økende konfliktnivået et tegn på at det sekulære samfunnet er på vei ut? Sinne er ikke noe sekulært eller målbart, det er en åndelig kvalitet som oppstår når man finner noe forkastelig. Alle har en iboende moralsk standard for sannhet. Om denne er bygd på noe godt vil den tåle mye og føre til fred og glede, slik Jesus formaner oss til. Ikke passivitet eller konfliktskyhet, men en fredelig måte å være på. Når denne standarden er dårlig vil man misbruke sinnet til å endre samfunnet på en måte som ikke er fruktbar.

Jeg ser for meg en annen avslutning på denne “endetiden” vi nå er inne i. Et samfunn hvor den daglige, dog rimelig siviliserte drakampen mellom sannhet og vilje, tro og fornuft, kjærlighet og følelser leder oss til en felles verdensanskuelse som ikke er så sort/hvit. Da må vi også ha et blikk mot det himmelske.

Til en verden hvor vi tar ansvar for våre handlinger. Hvor Frihet er basert på kjærlighet og ikke “slutter hvor andres starter”, men går i ett. Hvor suksess defineres av livskvalitet og samvittighet. Hvor vi kan utfylle hverandre i stedet for å prøve å få til alt selv og feile.

Egentlig slik det allerede er og alltid har vært, bare at flere innser at Gud er god.

2. kor 5:7
“For vi vandrer ved tro, ikke ved det synlige”

​

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) har vært mye omtalt i det siste i forbindelse med sitt 250 års jubileum og løftes velfortjent fram som en nasjonalhelt. Hans virke var utvilsomt et gode for samfunnet og hadde en sosial sprengkraft vi fortsatt kjenner etterdønningene av både økonomisk og åndelig. Hauge bidro til å starte titalls bedrifter og flere industrietableringer, var Norges mest leste forfatter og ledet et vennesamfunn som strakk seg over hele landet. Alt mens han ble forfulgt av staten og hatet av prestestanden for sin frimodighet. Hauge er en historie om verdiskaping, både materielt og åndelig.

Hauge var en bondesønn fra Østfold. Han vokste opp som en gudsfryktig mann som strevde med sin egen synd. Lenge ropte han til Gud i sitt hjerte om å åpenbare sin Sønns kjærlighet, skjenke han den Hellige Ånd og lære å kjenne sin egen fordervelse og manglende evne til å gjøre det gode. En dag han pløyet marken og sang salmen "Jesus din søte forening å smake" beskriver Hauge sin ilddåp. Plutselig følte han et glimt av Guds kjærlighet og fikk et  intenst ønske om å spre Hans vilje. Dette fortalte han ikke noen om på mange år av frykt for å skyve sine opplevelser over på andre.

Matteus 3:11
"Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild"

Etter denne opplevelsen fryktet han ikke lenger andre enn Gud, selv i en tid hvor verden var mye mer urettferdig enn i dag. Norge var en strengt regulert koloni under Danmark. Uten borgerbrev var det til og med ulovlig å reise innenlands uten pass. Klasseskillet var skyhøyt og det var flere bondeopprør i samtiden som følge av dårlige kår. Til tross for dette gikk Hauge over hele landet (den lengste turen var 650mil!) for å bringe de gode nyhetene til så mange som mulig, sette hender i arbeid gjennom bedriftsetableringer og spre sitt vennesamfunn. Senere fikk han også borgerbrev da han slo seg opp som kjøpmann i Bergen og kunne reise uten bekymringer.

Opplysningstiden var nylig gjennomgått. Tradisjonell gudstro var ut og rasjonalisme var i vinden. Derfor ble Hauges forkynnelse og skrifter en brodd i siden på geistligheten med sitt fokus på omvendelse fra vanekristendom og selvrettferdighet til en levende og inderlig tro som inkluderte gudsfrykt og innsikt i menneskets tilbøyelighet for ondskap. Det uværet av hat som dermed oppsto blant kirkens menn var mye av grunnen til at staten kunne rettferdiggjøre sine forfølgelser av han, og det hjalp ikke at han viste seg å være biskopens overmann når det kom til å argumentere ut fra Skriften. Hauge var skarp i sine betraktninger, fryktet Gud mer enn mennesker når han talte og skalv av tanken på å undertrykke sannheten.

1 Johannes 3:21
"Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud"

Hauge stolte på at sannheten ville stå han bi og nærmere etterforskning av han var avslørende mot falske rykter. Da det ble hentet inn vitnesbyrd mot han i den siste rettssaken haglet det inn med positive tilbakemeldinger fra alle hold. Han var da midlertidig løslatt fordi det var stor matmangel i landet og Hauge hadde sendt brev til kongen om at han kunne starte saltproduksjon dersom han fikk gå fri. Han ble midlertidig løslatt og fikk satt igang flere saltkokerier som var svært nyttige, men til slutt endte han opp tilbake bak lås og slå etter en svært forutinntatt kommisjons vurdering. Vennene var urokkelig trofaste hele veien og betalte til slutt en betraktelig kausjon for at han skulle slippe fri. Pengene skulle i det minste gå til fattigkassen, noe de så seg fornøyde med. Prisen Hauge betalte for sin tjeneste for Norge og Guds rike var høy. 
Han var knekt fysisk, men salig i ånden til det siste og var overbevist om sine gode hensikter og resultater.

Han døde 53 år gammel som følge av skader fra sitt siste og desidert lengste fengselsopphold, men var stort sett fast i troen på at loven var bygd på Guds Ord og til for å beskytte de gode og legger snarer for den onde. Selv om han flere ganger ble urettferdig arrestert var det sjelden tvil om at de som sto bak lovgivningen hadde gode hensikter, det måtte være umoralske menn som forvaltet de. En tanke han dessverre fikk utfordret mot slutten. Selv dette gjorde han dog ikke bitter. Han brukte tiden i fengsel godt til å fullføre sine bøker, skrive brev til vennene og frelse sine medfanger. En gang ble han sendt i isolat som følge av sin omfattende fengselsforkynnelse, da sang han salmer av full hals til fangevokternes pinelse.
​
Apostlenes gjerninger 28:31
"Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet"

Få kunne provosere som Hauge. Reaksjonene mot han var sterke og mange. Noen gikk til og med fysisk til angrep på han. Alv Magnus beskriver flere tilfeller i sin bok om han. En gang gjøv en lærer løs på han med knyttnevene i sinne, med tilhørende eder og forbannelser. En annen gang slo en velstående jurist han med en svær stokk og kalte han stygge ting. Hauge klappet mannen på skulderen og ba han tenke på evigheten og ble mer ivrig i sin vandrelyst. Det var til og med en prest som slo og truet han, men da Hauge talte med han om "vår kristendom" ble han meget føyelig og sluttet å forfølge han. Hauge bad alvorlig for han og tilga han. En annen gang ble han spyttet på av en sogneprest som kom for å høre han tale, da foreslo Hauge at de forsamlede skulle synge salmen "Far her ut, urene ånd" og presten gikk. På neste gård kom presten tilbake med lensmannen, da gjemte Hauge seg på låven og unnslapp denne gang arresten.

Haugebevegelsen var ikke som de andre av tidens bondeopprør, men en åndelig vekkelse. 
De hadde ingen formelt organisert struktur. Hauge utpekte lokale ledere på bakgrunn av hvem som viste seg å være ydmyk, trofast til Skriften og i stand til å gjøre gode gjerninger. Haugianernes ansvarsbevissthet, flid og fredsommelighet ble deres skjold mot ondskapen som regjerte. De dannet sterke vennesamfunn, holdt jevnlige oppbyggelsesmøter, startet bedrifter og delte økonomiske byrder. Etter hvert fikk de valgt inn stortingsrepresentanter, ble aktede forretningsfolk og opplevde stor støtte fra samfunnet etter sekt-stemplingen og forfølgelsene avtok. 

Hebreerne 10:35
"Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!"

Hauge og hans medarbeidere mente kristne måtte ta større eierskap til industri og politikk for at de gode skulle få bedre kår og tok sjanser for at dette skulle bli mulig. Haugianerne satset på arbeidsmoral og Gud først og fremst, mye på grunn av deres enkle bakgrunn og viste at det var mulig for hvem som helst å få det til om lysten var stor nok og Gud var med deg. Enkelte lærte seg å lese og skrive på gehør (noe tekstene viser tydelig...) og deres bedrifter og samfunn ble sterke vitnesbyrd vi har med oss den dag i dag. Hauge var også en foregangsmann når det kom til om kvinner kunne lede og vurderte de etter samme kriterier som menn, et syn det kommer fram i et brev han begynte å tvile på mot sin død. Historiker Ludvig Selmer hevder i Norsk Kulturhistorie: "Det er neppe tvil om at den religiøse frigjørelse for kvinnene som haugianisme bragte, har bidratt til å frigjøre kvinnens stilling i samfunnet i det hele".

På mange områder var Haugianernes forretningsteft og moral forut sin tid. De var opptatt av det samfunnsgagnlige i næringsvirksomhet, at alle skulle ha nok å gjøre og leve av, at arbeiderne fikk rett lønn til rett tid og at man selv hadde et ansvar for å utvikle sin kunnskap og talenter. Hauge sier selv han ønsket å sette menneskehender i arbeid og gagne andre, noe som sikkert var en viktig faktor til at deres bedrifter ble preget av et spesielt samhold. De fikk til å drive lønnsomt hvor “høye herrer” hadde forlatt virksomheten med tap og fylte på med husflid, ånd og innsats hvor det skortet på kompetansen - som kom med erfaring. De satte også funksjonshemmede i arbeid hvor det lot seg gjøre.

Kolosserne 3:23
"Alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker"

Ofte hadde Hauge ikke selv et eierskap i foretak han var med på å starte opp og på sine vandringer undret folk seg over at en “Guds mann” var så opptatt av å undersøke mulighetene for industri og bedriftsetableringer i områdene han var innom, men etter å ha observert hans arbeidsmoral da han selv gjerne tok spaden fatt for å få realisert prosjektene og hørt hans forkynnelse ble det klart hvilken ånd som bodde i han. Han hadde fått et kall om å tjene Herren med ånd og hånd.

De som sluttet seg til Hauge var ikke alltid mors beste barn i utgangspunktet. Hauge stilte krav til ærbar livsførsel og flere vitner om bevegelsens positive effekt på lokalmiljøene. Trolig holdt ikke alle mål etisk sett, men det forandret ikke inntrykket samtidens folk fikk av vekkelsen. Ved eksempelets makt var de med på å endre ting til det bedre i det som for mange var en vanskelig tid. Folket merket Kristi kjærlighet i deres handling og omgang. Trond Hegna skriver i Arbeidernes Leksikon at "sed og skikk antok et mindre barbarisk preg, og overalt hvor Hauges bevegelse vant frem gikk således drukkenskapen tilbake". Biskopen i Bergen roste Haugianerne og deres kvaliteter som "kort sagt nesten alt som utgjør borgerverdier og fastholder samfunnet".

Jakob 1:22
"Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv"

For unge og gamle er det å bli kjent med Hauge et steg i riktig retning for et varmere og stødigere samfunn. Denne enfoldige østlendingen levde et rikt liv til inspirasjon for en hel nasjon i hans samtid og når enda frem til oss den dag i dag. Han viste verden den samme kjærlighet som Gud viste han gjennom å tro med både kropp og sinn. For Hauge var det å tro både et verb og et substantiv, noe vi diskuterer og noe vi gjør.

Om du er gründer, prest, politiker, børsemaker, bonde, byråkrat eller arbeidsledig er dette en av Norges store sønner man bør ta seg tiden til å bli kjent med og la seg inspirere av. Det er håp for folk som reiser seg og blir selvstendige, sa han.

Nå er det lenge siden siste nyhetssending uten covid, når blir første uten? 

Hebreerne 2:15
"og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid"

Fortsatt er det lite kritisk informasjon å spore opp, i alle fall relativt til nyhetsbildet, og man risikerer å bli anklaget for å myrde besteforeldre dersom man løfter sine bekymringer for andre problemer enn covid. Covid er rett og slett meningen med livet for tiden og som klassens klovn får den all oppmerksomheten. Statistikk er vanskelig å nyttegjøre seg av i slike situasjoner som den vi befinner oss i nå, i kunnskapens grenseland, men lett å misbruke. 

Både nedstengingen og vaksinekampanjen har sine mindre belyste sider. Forventer man tillit må informasjon om beslutningsgrunnlaget og konsekvensene bli åpnere delt. Det var greit å forsøke å ta knekken på vår nye fiende i starten, men nå som "dugnaden" er over 50 uker på overtid begynner det å bli synlig at for mange i statsapparatet er frakoblet bekymringer om hvordan man skaffer inntekt og konsekvensene av å eksperimentere med folks kropper.

Krig, sult, selvmord og alle andre samfunnsplager sitter oversett i hjørnet, selv atmosfæren er vi ikke bekymret for mer. Det ses kanskje på som man slår to fluer i en smekk siden vi nå har sluttet med alt? “Power never sleeps” er et uttrykk som igjen blir relevant når man tenker over at verden forandrer seg raskere enn noen gang, samtidig som folk flest holder seg hjemme.

Matteus 10:26
"Frykt derfor ikke for dem! For ingenting er skjult som ikke skal bli avslørt, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent"

Distraksjonen er nærmest fullstendig når bekymringene folk, i alle fall i vesten, sitter igjen med er om man skal gå med ett eller to munnbind og om man får lov å reise utenlands uten å ta en sprøyte først. Mange politikere har ved hjelp av sin egen retorikk satt seg selv i en situasjon hvor de bare kan tape: Enten ødelegge for alle, eller få skylda av mobben for at noen blir syk.

Hvilke andre sykdommer fører vi en lignende minutt for minutt oversikt over? Det ville vært minst like skremmende om man fikk jevnlige oppdateringer om alle potensielt skadelige partikler som til enhver tid forflytter seg rundt i samfunnet. Jeg er glad vi lar være, selv om det kanskje får meg til å høres ut som “the savage” fra Huxleys dystopiske Brave New World. De som vil kan få være hjemme, men ikke la noen få personer i et elfenbenstårn sette inngripende og årelange restriksjoner for alle.

Salme 34:4
"Jeg søkte Herren, og han svarte meg og avløste meg fra all min frykt"​

Det fører ikke noe godt med seg å dyrke frykt. Til slutt blir det mote å gå rundt med smittevernsdrakter og vaksinepass i brystlomma. De nyeste Teslaene er til og med utstyrt med isolat-grad luftfiltrering. Fortsetter vi slik kommer et glass fjellvann eller en bit sushi til å bli livsfarlig kost når kroppen har glemt hvordan den forsvarer seg selv. Man skal selvfølgelig ha respekt for livet, men å kollektivt frykte døden og hverandre over lang tid er ikke bra. Ansatte i dagligvarebutikker får ta over verden når resten av oss ikke lenger tåler menneskepust. De har tross alt stått i felten hele veien mens resten av oss har vært hjemme og mutert virus.

Heldigvis jobber immunforsvarene våre kontinuerlig for oss. Den beste vaksinen er å holde seg sunn, sprek og sosial. Historikk over dødelighetskurver viser at før vaksiner ble allemannseie var de alvorligste sykdommene allerede nesten avvæpnet. At vaksiner får all æren for vår friskhet er direkte feil. Like feil som å prioritere å sende sprøyter fremfor mat, bøker og materialer til u-land.

Johannes 14:27
"Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte bli grepet av angst eller frykt!"

For ett år siden tror jeg ikke mange så for seg at vi skulle gjennomgå ett år med verdensvid panikk. Denne har forandret verden slik vi kjente den dramatisk og ført til endringer i samfunnet man gjerne skulle vært foruten. Selv definisjonen av hva en smittet person er endret seg underveis. Det derimot flere av oss forutså etter ikke mange ukene var at smitten ikke vil bli den største utfordringen under pandemien, noe som strider med samfunnsmedisinske prinsipp om at kuren ikke må være verre enn sykdommen. 

Små bedrifter går under, statskasser tømmes, tapt og svekket utdanning, traumer, isolasjon og depresjon er blant problemene vi møter mens børsen når nye høyder og de største internasjonale gigantene blir mer gigantiske. Mistenkelige politikere befester sin makt eller i det minste overdriver bruken av den, noe som forhåpentligvis vil ha motsatt effekt på sikt.

Job 3:25
"For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg"

I Norge har vi alle stort sett samme forutsetninger og lite sammenligningsgrunnlag, men ser man over dammen til Statene finner man et større politisk mangfold som viser at statene som har strengest tiltak ikke kommer så godt ut av det på flere områder enn bare smittetallene. 

Nå må vi snart våkne opp fra det kollektive unntakstilstanden og komme oss tilbake til den gamle Normalen. Jeg er glad jeg bor så nært nordpolen som mulig for tiden. Ikke fordi jeg er redd viruset, men fordi jeg slipper å forholde meg til situasjonen i så stor grad som man gjør i sentrale strøk.

Frykt er blant de mest omtalte tema i Bibelen og budskapet er tydelig: Frykt ikke!
Åpne opp, ta ansvar

Jesaja 41:14
"Frykt ikke, Jakob, du usle makk"

SANNHET
2. Mos 3:14
“Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER» Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: ‘JEG ER har sendt meg til dere”

Som profetert i første blogginnlegg er nå tiden inne for å reflektere over hva som ligger bak begrepet sannhet. Det er et stort tema å angripe og noe man bør gjøre med en kombinasjon av realisme og idealisme, for sannheten omfatter det hele. Hvis man samtidig tillater rom for undring og overraskelser har man et godt utgangspunkt for sannhetssøking, bare det ikke blir så mye rom at man ikke har noe å holde fast i.

Sannheten er det som eksisterer (er) og filosofiske betraktninger om hva sannhet er vil være begrenset av spenningen mellom våre sanser og virkeligheten som den er, med unntak av åpenbaring (Guds Ord). Sannheten er virkelig og uunngåelig. Hvis ikke er den ikke av den evige og sanne Gud som i følge Bibelen ikke kan lyge.

​Det som kanskje er en mer relevant diskusjon enn om sannhet eksisterer er hva som er sant. 

Ting blir ikke sant fordi man synes det er sant. Sannhet er per definisjon objektivt. 
Å kalle noe en subjektiv sannhet blir en språklig konflikt på linje med gledelig sorg. Jeg kan synes is er det beste, men det betyr ikke at is er best eller kan være det. Dermed er det heller ikke en sannhet, men en mening. I denne forstand bør man også være skeptiske til ideologier, systemer av idèer og meninger, som hevder å ha alle svarene for hvordan vi best bør leve.
​
Johannes 4:24
“Gud er Ånd, og de som tilber han må tilbe i ånd og sannhet”

​
VISDOM 
2 Timoteus 1:7
“For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom”

Paulus kaller i Romerbrevet hvert menneske en løgner, det betyr ikke at han mener alle går rundt og bevisst snakker usant, men at vårt forhold til sannheten er uperfekt. Bibelen bekymrer seg av denne grunn ikke om å bevise Guds eksistens, den er en forutsetning for alt vi opplever. Boken sier Gud alltid har vært kjent for oss gjennom det skapte, og at noen fornekter det.

Bibelens sannhet er basert på åpenbaring fra Gud, deretter er sansene er sammen med vår fornuft det beste vi har for å finne praktiske sannheter. Å søke kunnskap i sannhet vil alltid innebære å innrømme våre menneskelige begrensninger som ikke-allvitende og uperfekte vesen. Det er en annen type erkjennelse enn faktakunnskap som kalles visdom. 

Med visdom kommer ydmykhet og forståelse for at man ikke har all kunnskap eller selvkontroll nok til å leve perfekt og løse alle problemer. Det man derimot kan gjøre er så godt man kan og vokse som person gjennom å søke sannhet og gjøre gode gjerninger. 

Jakob 3:17
"Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri"


SPRÅK 
Johannes 1:1
“I begynnelsen var Ordet,;
og Ordet var hos Gud,;
og Ordet var Gud”

I vanlig språkbruk betegner sannhet det som dekker en hendelse og gir en korrekt fremstilling av forholdene. At noen ting faktisk har skjedd tror jeg ikke så mange tviler på, eller at vi kan ha felles erfaringer, særlig om vi samtidig observerte eller har tungtveiende bevis for hendelsen(e). Andre delte erfaringer vi har og kan argumentere for sannhetsinnholdet i kan være måleresultater, logikk, gjenkjennelige egenskaper, følelser, sanseinntrykk og objekter. Alt som eksisterer er sannhet.

Det er vanskelig å tenke eller kommunisere uten å tenke at ordene vi bruker har en bestemt mening. Tenk på når du hører et fremmed språk hvor lydene ikke betyr noe for deg - da er det vanskelig å forstå hva de vil frem til. Det samme problemet oppstår når man har en flytende oppfatning av hva ord på sitt eget språk betyr eller dersom en oversettelse er upresis. “Logos” som er Ordet “Ord” er oversatt fra gresk og har en dypere mening enn “ord” forstått som sammensetning av symboler. Betydningen er mer som en slags orden eller intelligens enn det "ord" i vanlig forstand formidler.

Språk og grammatikk er en evig utfordring når man oversetter Bibelens sannhet, det er også en del av grunnen til at studier av denne eldgamle teksten er så spennende og mange interessante detaljer skjuler seg i språket. Et par andre eksempler er “amen” som er avledet av et lignende ord på originalspråket som beskriver en fast, gyldig og forpliktende virkelighet. Apokalypse er et annet spennende ord som mange forbinder med verdens undergang, som på en måte er rett, men nærmere bestemt betyr det avsløringen av den verden eller den kunnskap man kjente til fordel for sannheten. 

Åpenbaringen 3:14
“Dette sier Han som er Amen, Det trofaste og sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk”


FORSTÅELSE 
Markus 12:33
“Det å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen, og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer”

Sannhet er i Bibelen et grunnleggende uttrykk for Guds vesen og brukes synonymt med den kristne læren. Gud er det som tilrettelegger for all vår forståelse og tingene vi kan bryne oss på å forstå. At Guds Ord er sannhet betyr at det har blitt eller vil bli virkelighet. I Skriften har begrepet sannhet en dypere mening enn i dagligtale. Der beskrives blant annet Guds vesen (på menneskelig vis), menneskelige forhold, etisk kvalitet, rettferdighet, loven og dommen (resultatet av sannheten).

En annen beskrivelse av sannhet man finner i Bibelen er det som ikke er skjult. Altså vil man gjennom å utforske språkets hemmeligheter finne mer sannhet! Jippi! Kristne vil gjennom å følge hjertets oppriktighet stadig bli introdusert for nye åpenbaringer og dele slike med andre, i motsetning til de som dyrker det okkulte (skjulte). Vår jobb er å søke sannhet og handle i tråd med den så godt vi kan. Det er ikke meningen at man skal f.eks skryte hemningsløst av det gode man gjør, dokumentere alle sine planer eller tyste på naboen ved enhver anledning, men generelt sett jobbe for det som sannelig er godt.

Jesus ble sendt av Gud for å være et sannhets testamente for hans vilje for mennesket og oppfylle det som tidligere var profetert i det gamle testamente. Siden vi har begrenset fatteevne var det nødvendig med et levende eksempel for å nå fram til oss. Etter Jesus’ bortgang har han vært representert av sin talsmann Den Hellige Ånd som blir levende i oss gjennom å studere Guds Ord, dele det og handle i tråd med Ordet. Ånd kan ses på som det (viljen, prinsippene) som beveger kjøttet, gjerne til tross for hva det finner for komfortabelt. Uten det er kroppen en slave for primitive instinkter og lyster, ikke ulikt et dyr. Det er ikke alltid like enkelt å forstå.

Johannes 1:14
“Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet”


TANKER 
Kolosserne 3:2
“La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden”

Det at vi har tanker håper jeg er en ukontroversiell sannhet. “Jeg tenker derfor er jeg” er en av de mest berømte filosofiske erkjennelsene og stammer fra Descartes metodiske tvil. Å tvile på tanker vil nødvendigvis kreve tankevirksomhet og dermed bekrefte det man prøver å tvile på. 

Nå som vi har innsett at vi eksisterer som tenkende vesen kan vi bevege oss videre til å bekrefte at Gud eksisterer og hvorfor vi kan stole på de sansene våre til mye, selv om de ikke gir en ultimat gjengivelse av virkeligheten. Blant Descartes sine ufullkomne tanker fant han tanken om at Gud, et fullkomment vesen, eksisterer. Denne tanken måtte ha en årsak til å dukke opp, og da han selv var et ufullkomment vesen med begrenset kunnskap kunne han ikke påvise at Gud mangler eksistens. Siden Gud er fullkommen vil han heller ikke lure oss og det vi kan forstå tydelig bør sånn sett ha et relevant sannhetsinnhold.

Som skapt i Guds bilde er også vi bevisste vesen, i motsetning til resten av den tanketomme massen vi finner rundt oss. Vår kunnskap om verden kan være både god og sann, men sjeldent perfekt. Den er fortsatt en del av Guds virkelighet som tillater oss nyttig om enn infantil kjennskap til universets Logos. Å være superkritisk til skaperverket eller sine egenskaper fører ikke godt med seg, også her gjelder det å finne en balanse man kan leve med mellom visdom (ydmykhet) og fornuft. 

Forkynneren 3:17
“Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning”


KUNNSKAP 
Matteus 7:16 
“På fruktene skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fikener fra tistler?”

Uten sannhet har vi ingen kunnskap. Kunnskap er rett og slett det samme som sann og berettiget tro. Advokater, sykepleiere, prester og elektrikere ville alle slitt med å forholde seg til sitt arbeid uten å anerkjenne sannhet som virkelig. For de som slår seg opp på at sikker kunnskap ikke eksisterer eller bare ønsker å kverulere vil sannhet derimot være mer kontroversielt. Selv om vi ofte tar feil er den alltid der.

Ikke alle deler kjærligheten til sannhet eller har forståelse for at den er verdifull å søke for sin egen del. Det finnes de som er så radikalt tvilende til vår egen fornuft at de forestiller seg at alt kan være en simulering. Det er et morsomt tankeeksperiement, men direkte skadelig om man fordyper seg for mye i slik mentalitet at man ender opp med å svekke sin virkelighetsforståelse så drastisk at man ikke lenger tar sannhet på alvor. Sannheten får alltid konsekvenser, gode og dårlige, det ligger i dens natur.

Elvis Presley
"Truth is like the sun. You can shut it down for a time, but it ain't going away"

Andre verdsetter midlertidig lyst på bekostning av det man vet er sant og godt. Det gjør nok de fleste en gang iblant. Å være i stand til å motstå alle fristelser er overmenneskelig og kanskje heller ikke ønskelig, det er lov å kose seg. Problemene oppstår når fornektelsen stikker så dypt at man ikke lenger tåler å høre meningsfylte ord og stadig leter etter måter å flykte eller distrahere seg fra realitetene. Sorg og smerte er en uunngåelig del av livet, men noen ganger er det meningsløst og et direkte følge av dårlige valg man kunne unngått med mer sannhet.

Vi har heldigvis ikke gitt opp kunnskapen enda og begrepet er fortsatt i utstrakt bruk til tross for relativistiske tenkeres ivrige innsats med å forstyrre vår virkelighetsforståelse. Løgn og kunnskap kan selvfølgelig ikke være uten sannhet, så dersom vi fornekter dens eksistens fornekter vi også at det er mulig å lyge eller vite noe som helst, noe de færreste vil stå inne for. Vi kan ikke avvise sannhet med sannhet og hvertfall ikke med løgn. 

Salme 119:160
“Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast”


Logikk
Salomos ordspråk 18:2
“En dåre har ingen glede av forstand, men bare av å dele sine meninger”

I det kristne livssynet er sannhet kanskje den fremste verdien i rekka. Den er sentral for kjennskap til Gud, og er utgangspunktet for refleksjon om begreper som kjærlighet, godhet, dydighet og virkelighet. Sannhet er synonymt med kristen lære. Kristen kunnskap er rett og slett alt det vi tror er sant og frihet kan kun oppstå i samspill med sannheten. Uten sannhet gir ikke frihet, kjærlighet eller tro noe mening og hva det innebærer blir absurd, som alt annet man ikke kan begrunne. 

Logikk er blant de fremste verktøyene i en sannhetssøkers verktøykasse og er anerkjent på tvers av livssyn som noe nødvendig for å oppnå sikker kunnskap. Gjenta etter meg: Logikk er immateriell, uforanderlig og ikke relativ. Jeg kan ikke si at motsigelser er ugyldige når jeg vil at de skal være det, eller at logikk forandrer seg fordi min forståelse av den gjør det. Materie forandrer seg, altså er logikk ikke en materiell kvalitet, men noe overnaturlig. Matematikk for eksempel er noe vi har oppdaget, ikke oppfunnet, som ikke forandrer seg og er en kilde for ren kunnskap.

Peter Abelard
"Logikk har gjort meg hatet av verden"

Logikk gjelder også utenfor den matematiske eller vitenskapelige verden. Guds Ord (Logos) kan ikke være ulogisk. Sett at Guds Ord er ufeilbarlig er det ens tolkning av Ordet som er feilaktig når man tenker at man oppdager slikt. Dette har heldigvis blitt tolket og forstått i tusenvis av år og det finnes utallige kilder man kan søke i for oppklaring.

De logiske absoluttene er som følger (om de virker selvsagte sier det noe om hvor dypt dette sitter i vår kultur):

1. Loven om identitet. Noe er det det er, og ikke det det ikke er. En stein er ikke et tre.
2. Loven om ikke-motsigelse: Ingenting kan både være og ikke være. Det kan ikke være sant at jeg er i Hammerfest og i Oslo samtidig og på samme måte.
3. Loven om ekskludert middelvei: Noe er enten eller ikke. “Eller” er forstått som skilleveien mellom to standpunkt som tillater at noe enten er sant eller ikke.

​
Romerne 1:21
“De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er lovprist i all evighet. Amen.”

​
KONKLUSJON
Sannhet, kunnskap og logikk er nødvendig for å forklare og forstå verden. 

Uten å låne forutsetninger fra det kristne livssynet som muliggjør universelle, immaterielle, uforanderlige lover er det umulig å begrunne på troverdig vis mange av sannhetene som vi i dag baserer mye av vår virkelighetsforståelse på. Om man innser det eller ei får denne sannheten konsekvenser. Det er en ting å vite ting, men en annen å vite hvordan man vet noe - en øvelse som påvirker hvordan man tenker om det man vet og utfordrer rasjonaliteten. 

Å håpe på at det skal dukke opp en alternativ forklaring for disse tingene ut over enn den vi allerede har er ønsketenking. Omvend deg nå og opplev forskjellen!

Johannes 8:32
“Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri”

​

I møte med en stadig mer inngripende tidsånd er det lett for dagens konservative å bli distrahert fra å snakke om det man selv står for. Det er tungt å se sunne tradisjoner og institusjoner forvitre til det ugjenkjennelige.  Da er det fort gjort å ende opp i kamp med vindmøllene og miste fokus, ikke minst risikerer man å selv bli fargelagt av mørket man bryter med. 

Meninger som går på tvers av ideologien Likhet, Inkludering, Mangfold (LIM) møtes ofte med hysteriske reaksjoner. Søkelyset skal da umiddelbart flyttes vekk eller slokkes før for mange skjønner at det finnes rettmessig kritikk til slik tankegang. Det skal være lydighet og falsk nøytralitet som ruler “Den som ikke er med oss er mot oss”. Kansellering og latterliggjøring er en utbredt strategi blant de såkalt nøytrale og grenseløse. Det hele blir så inkonsekvent at det sprer forvirring og misnøye, både fordi man ikke oppnår resultatene man ønsker og fordi målet ikke helliger midlene eller er spesielt godt i seg selv.

Markus 9:40
"For den som ikke er mot oss, er for oss"

Det er ikke ordene LIM det er noe galt med, men måten definisjonsmakten for hva LIM er håndheves og hvordan LIM prioriteres over andre verdier og rettigheter som er problematisk. Tradisjonelle opplysningsverdier som naturrett, ytringsfrihet og vitenskapelighet er ikke undertrykkende. De er tvert imot frigjørende fra egosentrisk maktmisbruk, og vi må tåle å høre hva alle har å si for å finne ut hvem som har rett. Det høres kanskje utrolig ut men folk flest kan ta feil, særlig når de forholder seg til samme kilde for informasjon eller om målestokken for “rett og galt” har blitt for uhåndgripelig, som vi har sett noen brutale eksempler på gjennom historien. 

Kritikk og å føle seg fri til å løfte frem sine bekymringer og forhåpninger er en viktig del av et fritt ordskifte. Når mennesker ikke lenger behandles som likemenn på grunn av sine meninger, men blir utsatt for utfrysing, sensur og utskjelling er det lett å la seg dra med i pissekonkurransen. Ingen vinner på dette og Bibelens oppskrift er rett og slett å overvinne det onde med det gode. Blir man forfulgt for det så får det bare være. Den oppfordrer oss til å ikke skikke oss lik denne verden, men bevare vårt forhold til Gud gjennom å fylle på med Den Hellige Ånd og høste dens frukter. De smaker søtere med litt salighet.

Matteus 5:11
“Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld lyver og sier all slags ondt om dere”

De klassiske liberale verdiene det vestlige samfunnet er bygd på som frihet, individets verdighet og rettferdighet utfordres daglig. Folk er sinte på statuer, menn, bøker og Gud. For ikke å snakke om ens egen kropp; Hvor kommer alt hatet fra? Mange påstår det er de som offentlig hevder at det finnes fornuft og sannhet som fører til splittelsen, med sine bastante (les: forståelige) meninger, men vi har blitt en så liten og stakkarslig minoritet at dette faller på sin egen urimelighet.

Jeg kan telle på kuleramme hodene til de som tør å snakke høyt om tema som går på tvers med den kollektive indoktrineringen om subjektivitetens enevelde og blant disse nevrotiske sjelene enda færre som kunne hatet noen for å si noe, tvert imot er det kjærlighet og vilje som driver oss gjennom angsten som følger av å gå mot strømmen. Det er fullstendig uaktuelt å leve mitt ene velsignede liv i frykt for sannhetshatere. Jeg elsker Sannheten og har egentlig ikke noe annet valg om jeg skal gjøre som mine foreldre trente meg til: Å være meg selv.

Jesaja 41:10
"Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke engstelig om, for Jeg er din Gud!"

Det virker som tørsten etter å utrydde all tradisjonell tankegang er uslokkelig. Vi skal endres i forandringens navn og ingenting er hellig. Nåde være den som våger å anta kjønnet mitt eller stiller spørsmål ved at en rekord i kvinnelig styrkeløft plutselig blir slått med 50kg. Får vi høre noe om dette på 8. mars eller synger kvinnedagen på siste vers?

Kjønnsradikalismen er et eksempel på et symptom av en større kulturell svekkelse. 
Denne trenden forandrer vår virkelighetsforståelse og får oss til å tro at alle seksuelle preferanser er en sosial konstruksjon, at kvinner kan ha store peniser eller at man automatisk er en undertrykker om man har lys hudfarge. Snart har vi ødelagt været også om ikke covid tar oss først. Sykdom er ikke noe morsomt og et vanskelig tema å diskutere for alle, men frykt er sjeldent en god ting å navigere etter og vi må ikke glemme å leve oppi det hele. Virus har plaget oss i lange tider og er ikke bare å få bukt med, kan det være at vi har laget flere problemer enn vi har løst under pandemien?

Romerne 12:21
“La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode”

Kultur nevnes stadig oftere men med stadig smalere innhold. Det forbindes gjerne med scenekunst eller matlaging. Det virker som mange tenker at Norsk kultur er å ikke ha en kultur. Å være “Norsk” er å være formbar som en trolldeig. Dette er selvfølgelig ikke sant og vi har i Norge en rik kultur(arv) å være stolte av som innebærer mer enn mat, skatt og musikk som har ført til mye godt som vi ikke bør være redde for å ta i forsvar.

Krise følger krise i nyhetsbildet, selv om vi aldri har hatt det bedre, og gode nyheter sensureres. I kjølvannet av dette endres lover og regler - som regel i en forutsigbar retning. Ikke still spørsmål og ikke tvil på hvor bra dette blir er mantraet. Vi skal videre. Målestengene flyttes gradvis i reformismens ånd og gårsdagens normal gjelder ikke lenger. Hver dag er den den Nye Normalens tid og den som ikke følger nøye med tidsånden risikerer å miste verdigheten. Det blir rett og slett så varmt i samfunnet at toleransen svekkes.

Salme 112:7
“Han er ikke redd for dårlige nyheter, hans hjerte er trofast og setter sin lit til Herren”

Som tidligere agnostiker uten negative assosiasjoner til hverken sosialisme eller relativisme var det lett å svelge dagens nyheter i god tro. I dag er det vanskeligere for meg å følge med en hel nyhetssending eller åpne de største nettavisene uten å føle avmakt. Hvor er vi på tur som samfunn? Det hele virker så ensidig, så lite mangfoldig og stemmer ikke overens med det jeg i dag ville definert som LIM, med unntak av likhet, den får solt seg.

​Jeg foretrekker å snakke om likeverd og likebehandling. At alt er så ferdigtygd og tenkt synes jeg går på tvers med det jeg ser som mangfoldig. Mangfold for meg handler om å erkjenne at man er forskjellig og har grunnleggende forskjellige livssyn, og at det er helt greit. Det skal være rom for å tenke annerledes så lenge man ikke plager andre og man kan ikke definere alt man synes er ubehagelig som plaging. Da blir det ingen rom for utvikling. 

Efeserne 4:32
“Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus”

Det er ikke alltid like lett å skille ut det som er godt. I alle fall ikke når det kommer til politikk og andre vanskelige tema. Som kristne har vi i alle fall en fjellgrunn å forholde oss til når vi dømmer slikt. Jeg ser stadig flere selverklærte konservative med sterkere liberale verdier enn de selverklært liberale som tyr til tyranniske midler for å fremme sin sak. Disse bør ta mer av skylden for at vi ikke klarer å bli enige om noen enkle demokratiske spilleregler, enda mindre praktisk politikk.
​"Enige og tro til Dovre faller" som Eidsvolleden lyder står ikke så høyt i kurs lenger.

I Amerika flykter folk fra det vanstyrte demokratiske (les: sosialistiske) California til Texas, hvor Austin ser ut til å bli en Boomtown med det beste fra begge verdener; et kreativt kultursentrum i en republikansk stat med sterke frihetsverdier som tiltrekker seg alt fra ingeniører til komikere. Samtidig råtner LA på rot bak doble masker og strenge byråkrater. 

“Happy thoughts” og gode intensjoner er ikke en fjellgrunn å bygge samfunn på, vi trenger noe mer enn bare velvilje å reise huset på. Ordets makt er ikke begrenset til å krenke eller hylle ting; det kan bygge karakter, skape samfunn og innovasjon. Vi må ikke frykte ord så mye at vi glemmer det. Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. 

Galaterne 5:22
“Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet”

Jeg ber om visdom med et lydhørt hjerte til å skille mellom godt og vondt og om at konsekvensene av å vandre rundt uten kompass ikke blir for store. Det eneste vi kan være sikre på er at det aldri blir godt nok...​