Det er åpenbart for de umyndige

"Dette er ikke en pipe"

Lukas 10:21 "I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg."

Hvordan har det seg at Jesus, som selv var vis og forstandig, var kritisk til de vise og forstandige?

Guds visdom er annerledes enn menneskelig visdom. Til mennesket sa Gud i Jobs bok i det  gamle testamentet at å frykte Herren er visdom, og å unngå ondskap forstand. Så enkelt. En som hevder å vite og har intellektuelle argumenter for hvorfor, vil mange anse som vis og forstandig. Vi lever tross alt i 2022. Mennesket har konstruert overveldende kunnskap og fortellinger om alle slags verdslige forhold. Å møte noen som mestrer dette gjør inntrykk. Et inntrykk som kan utnyttes.

Når man opplever beundring og innflytelse er det fort gjort å miste forstanden (les: evnen til å unngå ondskap) og misbruke sin gave til å hevde egen storhet og (u)rettferdighet. Om man har utviklet en fremragende karisma, men ikke er gudfryktig, sitter man før man vet ordet av det sammen med andre kloke på jordens affærer i en opplyst sal og taler til Gud og hvermann via vår avanserte teknologi uten kristelige hemninger. 

Ved fravær av Den Hellige Ånd endrer motivasjonen seg fra indre fornyelse og å elske sin neste som seg selv til å pynte sitt ytre menneske - som til slutt er alt man er når det indre dør ut. Et menneske uten forstand med mye makt er farlig. Det sier seg selv. Bibelen advarer gjentatte ganger mot onde hyrder, falske profeter og lærere. Ulv i fåreklær. 

Når man svirrer rundt på den brede sti er det ingenting i veien for å utnytte menneskets flokkmentalitet til å splitte og herske oss. Den som sier imot er en idiot osv. Gjennom massemedia har denne effekten eksplodert og vi konkurrerer om å være raskt ute med å flagge støtte den siste etablerte sannheten og føle på fellesskapet. Til glede for ulvene.

Jakob 3:17 “Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri”

Uten Gud er det bare tomhet og atter tomhet. I min levetid har fienden til mange vært Gud selv, eller i det minste alt som påstår å ha med Han å gjøre. Vi vil så gjerne overlates til oss selv. Gud er død sies det. La oss leke litt med denne tanken og stille spørsmålet: Finnes en allmenngyldig moral som en ateist kan rettferdiggjøre å holde seg selv og andre ansvarlig til? Eller enda mer grunnleggende: Hva gjør noe falskt, rett eller galt? Er du en kritisk tenker? Hvordan vet du det? 

​Jesus sier vi må bli som barn for å slippe inn i Guds rike. Hva gjør barn? Stiller spørsmål.
Først når voksne gir de usanne svar eller ubehagelig tilbakemelding slutter de med det. Let og du skal finne. Et undrende, modigere, ærligere, vennligere og mindre naivt samfunn som tror på Sannheten er veien å gå mot. Det er bra å være ulike. Å diskutere stort og smått. Men uten en samlet driv etter å søke sannhet tar det oss ikke så langt å ha mangfold alene, og vi risikerer et flertallstyranni hvor definisjonsmakten forvaltes på gale prinsipper. 

Grublere har i uminnelige tider grublet over alle menneskets sinnsbedrag og i dag har vi god oversikt over utbredte tankefeil. At noe for eksempel er gammelt er ikke et godt argument for å avvise det. Tvert imot viser det seg gang på gang at visdommen som holder ut gjør det med god grunn. Den er tidsbestandig og snur ikke kappen etter vinden. Vinden blåser frem og tilbake som den alltid har gjort. Guds Ord er en evig gapahuk i den værharde verden vi oppholder oss i og et tungt anker i møte med nye ideer, og enda mer relevant når det kommer til håndfaste prosjekter som har stor påvirkning på vår hverdag.

Det er ingen garanti i seg selv at noe er gammelt. Eller nytt. Hedenske og usunne skikker har eksistert nesten like lenge som oss, og med våre moderne intellektuelle gaver bør vi ikke se bort fra at disse videreutvikles eller ispes nye løgner. Derfor må vi alltid søke Herren med glede og takke for de velsignelsene Han gir oss, inkludert ydmykelsen det medfører å bevare troen mens man vokser i kunnskap og anseelse.

Og skulle man ønske oppmerksomhet bør man ikke undervurdere Sannhetens evne til å skape blest, selv den dag i dag.

Romerne 11:33-36
"Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag? For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen."

​