Nå er det lenge siden siste nyhetssending uten covid, når blir første uten?
Hebreerne 2:15 "og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid" Fortsatt er det lite kritisk informasjon å spore opp, i alle fall relativt til nyhetsbildet, og man risikerer å bli anklaget for å myrde besteforeldre dersom man løfter sine bekymringer for andre problemer enn covid. Covid er rett og slett meningen med livet for tiden og som klassens klovn får den all oppmerksomheten. Statistikk er vanskelig å nyttegjøre seg av i slike situasjoner som den vi befinner oss i nå, i kunnskapens grenseland, men lett å misbruke. Både nedstengingen og vaksinekampanjen har sine mindre belyste sider. Forventer man tillit må informasjon om beslutningsgrunnlaget og konsekvensene bli åpnere delt. Det var greit å forsøke å ta knekken på vår nye fiende i starten, men nå som "dugnaden" er over 50 uker på overtid begynner det å bli synlig at for mange i statsapparatet er frakoblet bekymringer om hvordan man skaffer inntekt og konsekvensene av å eksperimentere med folks kropper. Krig, sult, selvmord og alle andre samfunnsplager sitter oversett i hjørnet, selv atmosfæren er vi ikke bekymret for mer. Det ses kanskje på som man slår to fluer i en smekk siden vi nå har sluttet med alt? “Power never sleeps” er et uttrykk som igjen blir relevant når man tenker over at verden forandrer seg raskere enn noen gang, samtidig som folk flest holder seg hjemme. Matteus 10:26 "Frykt derfor ikke for dem! For ingenting er skjult som ikke skal bli avslørt, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent" Distraksjonen er nærmest fullstendig når bekymringene folk, i alle fall i vesten, sitter igjen med er om man skal gå med ett eller to munnbind og om man får lov å reise utenlands uten å ta en sprøyte først. Mange politikere har ved hjelp av sin egen retorikk satt seg selv i en situasjon hvor de bare kan tape: Enten ødelegge for alle, eller få skylda av mobben for at noen blir syk. Hvilke andre sykdommer fører vi en lignende minutt for minutt oversikt over? Det ville vært minst like skremmende om man fikk jevnlige oppdateringer om alle potensielt skadelige partikler som til enhver tid forflytter seg rundt i samfunnet. Jeg er glad vi lar være, selv om det kanskje får meg til å høres ut som “the savage” fra Huxleys dystopiske Brave New World. De som vil kan få være hjemme, men ikke la noen få personer i et elfenbenstårn sette inngripende og årelange restriksjoner for alle. Salme 34:4 "Jeg søkte Herren, og han svarte meg og avløste meg fra all min frykt" Det fører ikke noe godt med seg å dyrke frykt. Til slutt blir det mote å gå rundt med smittevernsdrakter og vaksinepass i brystlomma. De nyeste Teslaene er til og med utstyrt med isolat-grad luftfiltrering. Fortsetter vi slik kommer et glass fjellvann eller en bit sushi til å bli livsfarlig kost når kroppen har glemt hvordan den forsvarer seg selv. Man skal selvfølgelig ha respekt for livet, men å kollektivt frykte døden og hverandre over lang tid er ikke bra. Ansatte i dagligvarebutikker får ta over verden når resten av oss ikke lenger tåler menneskepust. De har tross alt stått i felten hele veien mens resten av oss har vært hjemme og mutert virus. Heldigvis jobber immunforsvarene våre kontinuerlig for oss. Den beste vaksinen er å holde seg sunn, sprek og sosial. Historikk over dødelighetskurver viser at før vaksiner ble allemannseie var de alvorligste sykdommene allerede nesten avvæpnet. At vaksiner får all æren for vår friskhet er direkte feil. Like feil som å prioritere å sende sprøyter fremfor mat, bøker og materialer til u-land. Johannes 14:27 "Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte bli grepet av angst eller frykt!" For ett år siden tror jeg ikke mange så for seg at vi skulle gjennomgå ett år med verdensvid panikk. Denne har forandret verden slik vi kjente den dramatisk og ført til endringer i samfunnet man gjerne skulle vært foruten. Selv definisjonen av hva en smittet person er endret seg underveis. Det derimot flere av oss forutså etter ikke mange ukene var at smitten ikke vil bli den største utfordringen under pandemien, noe som strider med samfunnsmedisinske prinsipp om at kuren ikke må være verre enn sykdommen. Små bedrifter går under, statskasser tømmes, tapt og svekket utdanning, traumer, isolasjon og depresjon er blant problemene vi møter mens børsen når nye høyder og de største internasjonale gigantene blir mer gigantiske. Mistenkelige politikere befester sin makt eller i det minste overdriver bruken av den, noe som forhåpentligvis vil ha motsatt effekt på sikt. Job 3:25 "For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg" I Norge har vi alle stort sett samme forutsetninger og lite sammenligningsgrunnlag, men ser man over dammen til Statene finner man et større politisk mangfold som viser at statene som har strengest tiltak ikke kommer så godt ut av det på flere områder enn bare smittetallene. Nå må vi snart våkne opp fra det kollektive unntakstilstanden og komme oss tilbake til den gamle Normalen. Jeg er glad jeg bor så nært nordpolen som mulig for tiden. Ikke fordi jeg er redd viruset, men fordi jeg slipper å forholde meg til situasjonen i så stor grad som man gjør i sentrale strøk. Frykt er blant de mest omtalte tema i Bibelen og budskapet er tydelig: Frykt ikke! Åpne opp, ta ansvar Jesaja 41:14 "Frykt ikke, Jakob, du usle makk"
1 Comment
SANNHET
2. Mos 3:14 “Gud sa til Moses: «JEG ER DEN JEG ER» Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: ‘JEG ER har sendt meg til dere” Som profetert i første blogginnlegg er nå tiden inne for å reflektere over hva som ligger bak begrepet sannhet. Det er et stort tema å angripe og noe man bør gjøre med en kombinasjon av realisme og idealisme, for sannheten omfatter det hele. Hvis man samtidig tillater rom for undring og overraskelser har man et godt utgangspunkt for sannhetssøking, bare det ikke blir så mye rom at man ikke har noe å holde fast i. Sannheten er det som eksisterer (er) og filosofiske betraktninger om hva sannhet er vil være begrenset av spenningen mellom våre sanser og virkeligheten som den er, med unntak av åpenbaring (Guds Ord). Sannheten er virkelig og uunngåelig. Hvis ikke er den ikke av den evige og sanne Gud som i følge Bibelen ikke kan lyge. Det som kanskje er en mer relevant diskusjon enn om sannhet eksisterer er hva som er sant. Ting blir ikke sant fordi man synes det er sant. Sannhet er per definisjon objektivt. Å kalle noe en subjektiv sannhet blir en språklig konflikt på linje med gledelig sorg. Jeg kan synes is er det beste, men det betyr ikke at is er best eller kan være det. Dermed er det heller ikke en sannhet, men en mening. I denne forstand bør man også være skeptiske til ideologier, systemer av idèer og meninger, som hevder å ha alle svarene for hvordan vi best bør leve. Johannes 4:24 “Gud er Ånd, og de som tilber han må tilbe i ånd og sannhet” VISDOM 2 Timoteus 1:7 “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom” Paulus kaller i Romerbrevet hvert menneske en løgner, det betyr ikke at han mener alle går rundt og bevisst snakker usant, men at vårt forhold til sannheten er uperfekt. Bibelen bekymrer seg av denne grunn ikke om å bevise Guds eksistens, den er en forutsetning for alt vi opplever. Boken sier Gud alltid har vært kjent for oss gjennom det skapte, og at noen fornekter det. Bibelens sannhet er basert på åpenbaring fra Gud, deretter er sansene er sammen med vår fornuft det beste vi har for å finne praktiske sannheter. Å søke kunnskap i sannhet vil alltid innebære å innrømme våre menneskelige begrensninger som ikke-allvitende og uperfekte vesen. Det er en annen type erkjennelse enn faktakunnskap som kalles visdom. Med visdom kommer ydmykhet og forståelse for at man ikke har all kunnskap eller selvkontroll nok til å leve perfekt og løse alle problemer. Det man derimot kan gjøre er så godt man kan og vokse som person gjennom å søke sannhet og gjøre gode gjerninger. Jakob 3:17 "Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri" SPRÅK Johannes 1:1 “I begynnelsen var Ordet,; og Ordet var hos Gud,; og Ordet var Gud” I vanlig språkbruk betegner sannhet det som dekker en hendelse og gir en korrekt fremstilling av forholdene. At noen ting faktisk har skjedd tror jeg ikke så mange tviler på, eller at vi kan ha felles erfaringer, særlig om vi samtidig observerte eller har tungtveiende bevis for hendelsen(e). Andre delte erfaringer vi har og kan argumentere for sannhetsinnholdet i kan være måleresultater, logikk, gjenkjennelige egenskaper, følelser, sanseinntrykk og objekter. Alt som eksisterer er sannhet. Det er vanskelig å tenke eller kommunisere uten å tenke at ordene vi bruker har en bestemt mening. Tenk på når du hører et fremmed språk hvor lydene ikke betyr noe for deg - da er det vanskelig å forstå hva de vil frem til. Det samme problemet oppstår når man har en flytende oppfatning av hva ord på sitt eget språk betyr eller dersom en oversettelse er upresis. “Logos” som er Ordet “Ord” er oversatt fra gresk og har en dypere mening enn “ord” forstått som sammensetning av symboler. Betydningen er mer som en slags orden eller intelligens enn det "ord" i vanlig forstand formidler. Språk og grammatikk er en evig utfordring når man oversetter Bibelens sannhet, det er også en del av grunnen til at studier av denne eldgamle teksten er så spennende og mange interessante detaljer skjuler seg i språket. Et par andre eksempler er “amen” som er avledet av et lignende ord på originalspråket som beskriver en fast, gyldig og forpliktende virkelighet. Apokalypse er et annet spennende ord som mange forbinder med verdens undergang, som på en måte er rett, men nærmere bestemt betyr det avsløringen av den verden eller den kunnskap man kjente til fordel for sannheten. Åpenbaringen 3:14 “Dette sier Han som er Amen, Det trofaste og sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk” FORSTÅELSE Markus 12:33 “Det å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen, og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer” Sannhet er i Bibelen et grunnleggende uttrykk for Guds vesen og brukes synonymt med den kristne læren. Gud er det som tilrettelegger for all vår forståelse og tingene vi kan bryne oss på å forstå. At Guds Ord er sannhet betyr at det har blitt eller vil bli virkelighet. I Skriften har begrepet sannhet en dypere mening enn i dagligtale. Der beskrives blant annet Guds vesen (på menneskelig vis), menneskelige forhold, etisk kvalitet, rettferdighet, loven og dommen (resultatet av sannheten). En annen beskrivelse av sannhet man finner i Bibelen er det som ikke er skjult. Altså vil man gjennom å utforske språkets hemmeligheter finne mer sannhet! Jippi! Kristne vil gjennom å følge hjertets oppriktighet stadig bli introdusert for nye åpenbaringer og dele slike med andre, i motsetning til de som dyrker det okkulte (skjulte). Vår jobb er å søke sannhet og handle i tråd med den så godt vi kan. Det er ikke meningen at man skal f.eks skryte hemningsløst av det gode man gjør, dokumentere alle sine planer eller tyste på naboen ved enhver anledning, men generelt sett jobbe for det som sannelig er godt. Jesus ble sendt av Gud for å være et sannhets testamente for hans vilje for mennesket og oppfylle det som tidligere var profetert i det gamle testamente. Siden vi har begrenset fatteevne var det nødvendig med et levende eksempel for å nå fram til oss. Etter Jesus’ bortgang har han vært representert av sin talsmann Den Hellige Ånd som blir levende i oss gjennom å studere Guds Ord, dele det og handle i tråd med Ordet. Ånd kan ses på som det (viljen, prinsippene) som beveger kjøttet, gjerne til tross for hva det finner for komfortabelt. Uten det er kroppen en slave for primitive instinkter og lyster, ikke ulikt et dyr. Det er ikke alltid like enkelt å forstå. Johannes 1:14 “Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra sin Far, full av nåde og sannhet” TANKER Kolosserne 3:2 “La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden” Det at vi har tanker håper jeg er en ukontroversiell sannhet. “Jeg tenker derfor er jeg” er en av de mest berømte filosofiske erkjennelsene og stammer fra Descartes metodiske tvil. Å tvile på tanker vil nødvendigvis kreve tankevirksomhet og dermed bekrefte det man prøver å tvile på. Nå som vi har innsett at vi eksisterer som tenkende vesen kan vi bevege oss videre til å bekrefte at Gud eksisterer og hvorfor vi kan stole på de sansene våre til mye, selv om de ikke gir en ultimat gjengivelse av virkeligheten. Blant Descartes sine ufullkomne tanker fant han tanken om at Gud, et fullkomment vesen, eksisterer. Denne tanken måtte ha en årsak til å dukke opp, og da han selv var et ufullkomment vesen med begrenset kunnskap kunne han ikke påvise at Gud mangler eksistens. Siden Gud er fullkommen vil han heller ikke lure oss og det vi kan forstå tydelig bør sånn sett ha et relevant sannhetsinnhold. Som skapt i Guds bilde er også vi bevisste vesen, i motsetning til resten av den tanketomme massen vi finner rundt oss. Vår kunnskap om verden kan være både god og sann, men sjeldent perfekt. Den er fortsatt en del av Guds virkelighet som tillater oss nyttig om enn infantil kjennskap til universets Logos. Å være superkritisk til skaperverket eller sine egenskaper fører ikke godt med seg, også her gjelder det å finne en balanse man kan leve med mellom visdom (ydmykhet) og fornuft. Forkynneren 3:17 “Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning” KUNNSKAP Matteus 7:16 “På fruktene skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fikener fra tistler?” Uten sannhet har vi ingen kunnskap. Kunnskap er rett og slett det samme som sann og berettiget tro. Advokater, sykepleiere, prester og elektrikere ville alle slitt med å forholde seg til sitt arbeid uten å anerkjenne sannhet som virkelig. For de som slår seg opp på at sikker kunnskap ikke eksisterer eller bare ønsker å kverulere vil sannhet derimot være mer kontroversielt. Selv om vi ofte tar feil er den alltid der. Ikke alle deler kjærligheten til sannhet eller har forståelse for at den er verdifull å søke for sin egen del. Det finnes de som er så radikalt tvilende til vår egen fornuft at de forestiller seg at alt kan være en simulering. Det er et morsomt tankeeksperiement, men direkte skadelig om man fordyper seg for mye i slik mentalitet at man ender opp med å svekke sin virkelighetsforståelse så drastisk at man ikke lenger tar sannhet på alvor. Sannheten får alltid konsekvenser, gode og dårlige, det ligger i dens natur. Elvis Presley "Truth is like the sun. You can shut it down for a time, but it ain't going away" Andre verdsetter midlertidig lyst på bekostning av det man vet er sant og godt. Det gjør nok de fleste en gang iblant. Å være i stand til å motstå alle fristelser er overmenneskelig og kanskje heller ikke ønskelig, det er lov å kose seg. Problemene oppstår når fornektelsen stikker så dypt at man ikke lenger tåler å høre meningsfylte ord og stadig leter etter måter å flykte eller distrahere seg fra realitetene. Sorg og smerte er en uunngåelig del av livet, men noen ganger er det meningsløst og et direkte følge av dårlige valg man kunne unngått med mer sannhet. Vi har heldigvis ikke gitt opp kunnskapen enda og begrepet er fortsatt i utstrakt bruk til tross for relativistiske tenkeres ivrige innsats med å forstyrre vår virkelighetsforståelse. Løgn og kunnskap kan selvfølgelig ikke være uten sannhet, så dersom vi fornekter dens eksistens fornekter vi også at det er mulig å lyge eller vite noe som helst, noe de færreste vil stå inne for. Vi kan ikke avvise sannhet med sannhet og hvertfall ikke med løgn. Salme 119:160 “Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast” Logikk Salomos ordspråk 18:2 “En dåre har ingen glede av forstand, men bare av å dele sine meninger” I det kristne livssynet er sannhet kanskje den fremste verdien i rekka. Den er sentral for kjennskap til Gud, og er utgangspunktet for refleksjon om begreper som kjærlighet, godhet, dydighet og virkelighet. Sannhet er synonymt med kristen lære. Kristen kunnskap er rett og slett alt det vi tror er sant og frihet kan kun oppstå i samspill med sannheten. Uten sannhet gir ikke frihet, kjærlighet eller tro noe mening og hva det innebærer blir absurd, som alt annet man ikke kan begrunne. Logikk er blant de fremste verktøyene i en sannhetssøkers verktøykasse og er anerkjent på tvers av livssyn som noe nødvendig for å oppnå sikker kunnskap. Gjenta etter meg: Logikk er immateriell, uforanderlig og ikke relativ. Jeg kan ikke si at motsigelser er ugyldige når jeg vil at de skal være det, eller at logikk forandrer seg fordi min forståelse av den gjør det. Materie forandrer seg, altså er logikk ikke en materiell kvalitet, men noe overnaturlig. Matematikk for eksempel er noe vi har oppdaget, ikke oppfunnet, som ikke forandrer seg og er en kilde for ren kunnskap. Peter Abelard "Logikk har gjort meg hatet av verden" Logikk gjelder også utenfor den matematiske eller vitenskapelige verden. Guds Ord (Logos) kan ikke være ulogisk. Sett at Guds Ord er ufeilbarlig er det ens tolkning av Ordet som er feilaktig når man tenker at man oppdager slikt. Dette har heldigvis blitt tolket og forstått i tusenvis av år og det finnes utallige kilder man kan søke i for oppklaring. De logiske absoluttene er som følger (om de virker selvsagte sier det noe om hvor dypt dette sitter i vår kultur):
Romerne 1:21 “De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er lovprist i all evighet. Amen.” KONKLUSJON Sannhet, kunnskap og logikk er nødvendig for å forklare og forstå verden. Uten å låne forutsetninger fra det kristne livssynet som muliggjør universelle, immaterielle, uforanderlige lover er det umulig å begrunne på troverdig vis mange av sannhetene som vi i dag baserer mye av vår virkelighetsforståelse på. Om man innser det eller ei får denne sannheten konsekvenser. Det er en ting å vite ting, men en annen å vite hvordan man vet noe - en øvelse som påvirker hvordan man tenker om det man vet og utfordrer rasjonaliteten. Å håpe på at det skal dukke opp en alternativ forklaring for disse tingene ut over enn den vi allerede har er ønsketenking. Omvend deg nå og opplev forskjellen! Johannes 8:32 “Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri” I møte med en stadig mer inngripende tidsånd er det lett for dagens konservative å bli distrahert fra å snakke om det man selv står for. Det er tungt å se sunne tradisjoner og institusjoner forvitre til det ugjenkjennelige. Da er det fort gjort å ende opp i kamp med vindmøllene og miste fokus, ikke minst risikerer man å selv bli fargelagt av mørket man bryter med.
Meninger som går på tvers av ideologien Likhet, Inkludering, Mangfold (LIM) møtes ofte med hysteriske reaksjoner. Søkelyset skal da umiddelbart flyttes vekk eller slokkes før for mange skjønner at det finnes rettmessig kritikk til slik tankegang. Det skal være lydighet og falsk nøytralitet som ruler “Den som ikke er med oss er mot oss”. Kansellering og latterliggjøring er en utbredt strategi blant de såkalt nøytrale og grenseløse. Det hele blir så inkonsekvent at det sprer forvirring og misnøye, både fordi man ikke oppnår resultatene man ønsker og fordi målet ikke helliger midlene eller er spesielt godt i seg selv. Markus 9:40 "For den som ikke er mot oss, er for oss" Det er ikke ordene LIM det er noe galt med, men måten definisjonsmakten for hva LIM er håndheves og hvordan LIM prioriteres over andre verdier og rettigheter som er problematisk. Tradisjonelle opplysningsverdier som naturrett, ytringsfrihet og vitenskapelighet er ikke undertrykkende. De er tvert imot frigjørende fra egosentrisk maktmisbruk, og vi må tåle å høre hva alle har å si for å finne ut hvem som har rett. Det høres kanskje utrolig ut men folk flest kan ta feil, særlig når de forholder seg til samme kilde for informasjon eller om målestokken for “rett og galt” har blitt for uhåndgripelig, som vi har sett noen brutale eksempler på gjennom historien. Kritikk og å føle seg fri til å løfte frem sine bekymringer og forhåpninger er en viktig del av et fritt ordskifte. Når mennesker ikke lenger behandles som likemenn på grunn av sine meninger, men blir utsatt for utfrysing, sensur og utskjelling er det lett å la seg dra med i pissekonkurransen. Ingen vinner på dette og Bibelens oppskrift er rett og slett å overvinne det onde med det gode. Blir man forfulgt for det så får det bare være. Den oppfordrer oss til å ikke skikke oss lik denne verden, men bevare vårt forhold til Gud gjennom å fylle på med Den Hellige Ånd og høste dens frukter. De smaker søtere med litt salighet. Matteus 5:11 “Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld lyver og sier all slags ondt om dere” De klassiske liberale verdiene det vestlige samfunnet er bygd på som frihet, individets verdighet og rettferdighet utfordres daglig. Folk er sinte på statuer, menn, bøker og Gud. For ikke å snakke om ens egen kropp; Hvor kommer alt hatet fra? Mange påstår det er de som offentlig hevder at det finnes fornuft og sannhet som fører til splittelsen, med sine bastante (les: forståelige) meninger, men vi har blitt en så liten og stakkarslig minoritet at dette faller på sin egen urimelighet. Jeg kan telle på kuleramme hodene til de som tør å snakke høyt om tema som går på tvers med den kollektive indoktrineringen om subjektivitetens enevelde og blant disse nevrotiske sjelene enda færre som kunne hatet noen for å si noe, tvert imot er det kjærlighet og vilje som driver oss gjennom angsten som følger av å gå mot strømmen. Det er fullstendig uaktuelt å leve mitt ene velsignede liv i frykt for sannhetshatere. Jeg elsker Sannheten og har egentlig ikke noe annet valg om jeg skal gjøre som mine foreldre trente meg til: Å være meg selv. Jesaja 41:10 "Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke engstelig om, for Jeg er din Gud!" Det virker som tørsten etter å utrydde all tradisjonell tankegang er uslokkelig. Vi skal endres i forandringens navn og ingenting er hellig. Nåde være den som våger å anta kjønnet mitt eller stiller spørsmål ved at en rekord i kvinnelig styrkeløft plutselig blir slått med 50kg. Får vi høre noe om dette på 8. mars eller synger kvinnedagen på siste vers? Kjønnsradikalismen er et eksempel på et symptom av en større kulturell svekkelse. Denne trenden forandrer vår virkelighetsforståelse og får oss til å tro at alle seksuelle preferanser er en sosial konstruksjon, at kvinner kan ha store peniser eller at man automatisk er en undertrykker om man har lys hudfarge. Snart har vi ødelagt været også om ikke covid tar oss først. Sykdom er ikke noe morsomt og et vanskelig tema å diskutere for alle, men frykt er sjeldent en god ting å navigere etter og vi må ikke glemme å leve oppi det hele. Virus har plaget oss i lange tider og er ikke bare å få bukt med, kan det være at vi har laget flere problemer enn vi har løst under pandemien? Romerne 12:21 “La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode” Kultur nevnes stadig oftere men med stadig smalere innhold. Det forbindes gjerne med scenekunst eller matlaging. Det virker som mange tenker at Norsk kultur er å ikke ha en kultur. Å være “Norsk” er å være formbar som en trolldeig. Dette er selvfølgelig ikke sant og vi har i Norge en rik kultur(arv) å være stolte av som innebærer mer enn mat, skatt og musikk som har ført til mye godt som vi ikke bør være redde for å ta i forsvar. Krise følger krise i nyhetsbildet, selv om vi aldri har hatt det bedre, og gode nyheter sensureres. I kjølvannet av dette endres lover og regler - som regel i en forutsigbar retning. Ikke still spørsmål og ikke tvil på hvor bra dette blir er mantraet. Vi skal videre. Målestengene flyttes gradvis i reformismens ånd og gårsdagens normal gjelder ikke lenger. Hver dag er den den Nye Normalens tid og den som ikke følger nøye med tidsånden risikerer å miste verdigheten. Det blir rett og slett så varmt i samfunnet at toleransen svekkes. Salme 112:7 “Han er ikke redd for dårlige nyheter, hans hjerte er trofast og setter sin lit til Herren” Som tidligere agnostiker uten negative assosiasjoner til hverken sosialisme eller relativisme var det lett å svelge dagens nyheter i god tro. I dag er det vanskeligere for meg å følge med en hel nyhetssending eller åpne de største nettavisene uten å føle avmakt. Hvor er vi på tur som samfunn? Det hele virker så ensidig, så lite mangfoldig og stemmer ikke overens med det jeg i dag ville definert som LIM, med unntak av likhet, den får solt seg. Jeg foretrekker å snakke om likeverd og likebehandling. At alt er så ferdigtygd og tenkt synes jeg går på tvers med det jeg ser som mangfoldig. Mangfold for meg handler om å erkjenne at man er forskjellig og har grunnleggende forskjellige livssyn, og at det er helt greit. Det skal være rom for å tenke annerledes så lenge man ikke plager andre og man kan ikke definere alt man synes er ubehagelig som plaging. Da blir det ingen rom for utvikling. Efeserne 4:32 “Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus” Det er ikke alltid like lett å skille ut det som er godt. I alle fall ikke når det kommer til politikk og andre vanskelige tema. Som kristne har vi i alle fall en fjellgrunn å forholde oss til når vi dømmer slikt. Jeg ser stadig flere selverklærte konservative med sterkere liberale verdier enn de selverklært liberale som tyr til tyranniske midler for å fremme sin sak. Disse bør ta mer av skylden for at vi ikke klarer å bli enige om noen enkle demokratiske spilleregler, enda mindre praktisk politikk. "Enige og tro til Dovre faller" som Eidsvolleden lyder står ikke så høyt i kurs lenger. I Amerika flykter folk fra det vanstyrte demokratiske (les: sosialistiske) California til Texas, hvor Austin ser ut til å bli en Boomtown med det beste fra begge verdener; et kreativt kultursentrum i en republikansk stat med sterke frihetsverdier som tiltrekker seg alt fra ingeniører til komikere. Samtidig råtner LA på rot bak doble masker og strenge byråkrater. “Happy thoughts” og gode intensjoner er ikke en fjellgrunn å bygge samfunn på, vi trenger noe mer enn bare velvilje å reise huset på. Ordets makt er ikke begrenset til å krenke eller hylle ting; det kan bygge karakter, skape samfunn og innovasjon. Vi må ikke frykte ord så mye at vi glemmer det. Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. Galaterne 5:22 “Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet” Jeg ber om visdom med et lydhørt hjerte til å skille mellom godt og vondt og om at konsekvensene av å vandre rundt uten kompass ikke blir for store. Det eneste vi kan være sikre på er at det aldri blir godt nok... En ting jeg liker spesielt godt med kristendommen er at den ikke tar lett på kjærligheten.
Kjærlighet er sterkt. I dag virker det som den kjærlighet i denne forstand er på tur ut. Love is love sies det. Alt er kjærlighet. Smak litt på det. Målet med denne teksten er ikke å nedsnakke andres kjærlighet, men å reflektere litt over hvilket innhold begrepet kan ha. Er kjærlighet tiltrekning? Legning? Vennlighet? Jeg mener kjærlighet er et ord uten verdige synonymer. Da er det viktig å ikke vanne ut hva det står for. Kristne har lenge utviklet forståelsen for dette fenomenet og bygger mye av virksomheten sin på oppfattelsen av kjærlighet. Romerne 13:10 "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse" Man kan for eksempel elske sin mor, bedre halvdel eller pizza. Forstå meg rett, jeg elsker pizza, men ikke på samme som som jeg elsker kvinnene i livet mitt. De fyller tilværelsen med glede for de små tingene, tar vare på meg og gir meg pizza. Hvis jeg sammenlignet dem med en matrett ville de nok følt seg snytt. Pizza bare smaker godt og gir meg energi. Noe som forsåvidt ikke er en liten bragd for et flatt stykke brød med tomatsaus og revet ost. Noen vil kanskje si at de elsker å trene eller tegne, men er det mulig å elske en handling eller en ting uten å strippe ordet for mening? Jeg tror det. Man trenger ikke sette alt opp mot hverandre. Dedikasjon til et fag, en sak eller kunst kan være måter å vise kjærlighet. Det kan koste dyrt, og det å ofre seg for andre må kunne sies å være en av de høyeste formene for å uttrykke kjærlighet. Dette blir en lignende avveining som mellom mine nærmeste og pizza. Kan man elske å gjøre noe, eller er handling noe man gjør for å dyrke kjærligheten? På den ene siden er gjøremål underordnet følelsen av kjærlighet, på den andre selve åpenbaringen av den. Det er vanskelig å telepatisk overføre sin kjærlighet uten å demonstrere den med ord og handling. Kjærlighetsspråk som terapeutene kaller det. Jakobs brev 1:22 "Vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv" Jeg tenker at jeg elsker å skrive, men gjør jeg egentlig det eller er det kjærligheten til kunnskap som driver meg til det? Det er i alle fall ikke Mammon, han ser jeg lite til for mine skriblerier. Jeg liker det i alle fall. Å skrive rydder i tankene mine, gjør det mulig å dele disse på en nyansert måte og setter meg i kontakt med likesinnede. Samfunnet endrer seg raskt og jeg vil være med å stikke løypa. Kjærlighet er altså ikke bare noe man føler, men også noe man gjør. Uten handling eksisterer den ikke i vår felles verden. Derfor oppfordrer bibelen oss til å være ordets gjørere, ikke bare dets hørere. Selv i vår vitenskapelig sofistikerte tid lar ikke kjærligheten seg måle, noe som burde lede til refleksjon over hvordan vi forvalter våre åndelige behov som mennesker. “Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere” er et kjent sitat fra den gode boken. Jeg tror ikke meningen med å elske ens fiende var å innlede romantiske forhold med de, selv om jeg kan se fordelene ved en slik strategi. 1 korinter 13:2 "Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingen-ting" Etterhvert som følgere av Jesus spredte hans lære rundt i verden ble de gamle tekstene oversatt til gresk. Da oversetterne jobbet med dette kunne de ikke sjekke betydningene i eldgamle ordbøker, men studerte Jesus sine handlinger, liv og lære for å definere sitt konsept for kjærlighet. På forespørsel fra en av de skriftlærde som hadde hørt hvor godt Jesus svarte for seg i diskusjoner svarte Jesus hvilket bud som var det største: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft’ Det andre er dette: "Du skal elske din neste som deg selv" Ikke noe annet bud er større enn disse.” Svaret på hvilket av disse to budene som er størst var ja. For han var de to sider av det samme: Din kjærlighet for Gud uttrykkes i kjærlighet for folk, og motsatt. Gud er kjærlighet sies det, men kjærlighet er ikke Gud alene. I den objektive verden er kjærlighet handling og det er gjennom å kjenne Guds handling vi kjenner Herren. En stor del av det nytestamentlige livssynet er å ta imot Guds kjærlighet for skaperverket og dele den med hverandre, eksemplifisert ved Jesus i sentrum for det hele. 1 korinter 13:13 "Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten" |
Runar EnoksenArchives
April 2022
Categories |