Å sloss mot vindmøller

​

I møte med en stadig mer inngripende tidsånd er det lett for dagens konservative å bli distrahert fra å snakke om det man selv står for. Det er tungt å se sunne tradisjoner og institusjoner forvitre til det ugjenkjennelige.  Da er det fort gjort å ende opp i kamp med vindmøllene og miste fokus, ikke minst risikerer man å selv bli fargelagt av mørket man bryter med. 

Meninger som går på tvers av ideologien Likhet, Inkludering, Mangfold (LIM) møtes ofte med hysteriske reaksjoner. Søkelyset skal da umiddelbart flyttes vekk eller slokkes før for mange skjønner at det finnes rettmessig kritikk til slik tankegang. Det skal være lydighet og falsk nøytralitet som ruler “Den som ikke er med oss er mot oss”. Kansellering og latterliggjøring er en utbredt strategi blant de såkalt nøytrale og grenseløse. Det hele blir så inkonsekvent at det sprer forvirring og misnøye, både fordi man ikke oppnår resultatene man ønsker og fordi målet ikke helliger midlene eller er spesielt godt i seg selv.

Markus 9:40
"For den som ikke er mot oss, er for oss"

Det er ikke ordene LIM det er noe galt med, men måten definisjonsmakten for hva LIM er håndheves og hvordan LIM prioriteres over andre verdier og rettigheter som er problematisk. Tradisjonelle opplysningsverdier som naturrett, ytringsfrihet og vitenskapelighet er ikke undertrykkende. De er tvert imot frigjørende fra egosentrisk maktmisbruk, og vi må tåle å høre hva alle har å si for å finne ut hvem som har rett. Det høres kanskje utrolig ut men folk flest kan ta feil, særlig når de forholder seg til samme kilde for informasjon eller om målestokken for “rett og galt” har blitt for uhåndgripelig, som vi har sett noen brutale eksempler på gjennom historien. 

Kritikk og å føle seg fri til å løfte frem sine bekymringer og forhåpninger er en viktig del av et fritt ordskifte. Når mennesker ikke lenger behandles som likemenn på grunn av sine meninger, men blir utsatt for utfrysing, sensur og utskjelling er det lett å la seg dra med i pissekonkurransen. Ingen vinner på dette og Bibelens oppskrift er rett og slett å overvinne det onde med det gode. Blir man forfulgt for det så får det bare være. Den oppfordrer oss til å ikke skikke oss lik denne verden, men bevare vårt forhold til Gud gjennom å fylle på med Den Hellige Ånd og høste dens frukter. De smaker søtere med litt salighet.

Matteus 5:11
“Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld lyver og sier all slags ondt om dere”

De klassiske liberale verdiene det vestlige samfunnet er bygd på som frihet, individets verdighet og rettferdighet utfordres daglig. Folk er sinte på statuer, menn, bøker og Gud. For ikke å snakke om ens egen kropp; Hvor kommer alt hatet fra? Mange påstår det er de som offentlig hevder at det finnes fornuft og sannhet som fører til splittelsen, med sine bastante (les: forståelige) meninger, men vi har blitt en så liten og stakkarslig minoritet at dette faller på sin egen urimelighet.

Jeg kan telle på kuleramme hodene til de som tør å snakke høyt om tema som går på tvers med den kollektive indoktrineringen om subjektivitetens enevelde og blant disse nevrotiske sjelene enda færre som kunne hatet noen for å si noe, tvert imot er det kjærlighet og vilje som driver oss gjennom angsten som følger av å gå mot strømmen. Det er fullstendig uaktuelt å leve mitt ene velsignede liv i frykt for sannhetshatere. Jeg elsker Sannheten og har egentlig ikke noe annet valg om jeg skal gjøre som mine foreldre trente meg til: Å være meg selv.

Jesaja 41:10
"Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke engstelig om, for Jeg er din Gud!"

Det virker som tørsten etter å utrydde all tradisjonell tankegang er uslokkelig. Vi skal endres i forandringens navn og ingenting er hellig. Nåde være den som våger å anta kjønnet mitt eller stiller spørsmål ved at en rekord i kvinnelig styrkeløft plutselig blir slått med 50kg. Får vi høre noe om dette på 8. mars eller synger kvinnedagen på siste vers?

Kjønnsradikalismen er et eksempel på et symptom av en større kulturell svekkelse. 
Denne trenden forandrer vår virkelighetsforståelse og får oss til å tro at alle seksuelle preferanser er en sosial konstruksjon, at kvinner kan ha store peniser eller at man automatisk er en undertrykker om man har lys hudfarge. Snart har vi ødelagt været også om ikke covid tar oss først. Sykdom er ikke noe morsomt og et vanskelig tema å diskutere for alle, men frykt er sjeldent en god ting å navigere etter og vi må ikke glemme å leve oppi det hele. Virus har plaget oss i lange tider og er ikke bare å få bukt med, kan det være at vi har laget flere problemer enn vi har løst under pandemien?

Romerne 12:21
“La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode”

Kultur nevnes stadig oftere men med stadig smalere innhold. Det forbindes gjerne med scenekunst eller matlaging. Det virker som mange tenker at Norsk kultur er å ikke ha en kultur. Å være “Norsk” er å være formbar som en trolldeig. Dette er selvfølgelig ikke sant og vi har i Norge en rik kultur(arv) å være stolte av som innebærer mer enn mat, skatt og musikk som har ført til mye godt som vi ikke bør være redde for å ta i forsvar.

Krise følger krise i nyhetsbildet, selv om vi aldri har hatt det bedre, og gode nyheter sensureres. I kjølvannet av dette endres lover og regler - som regel i en forutsigbar retning. Ikke still spørsmål og ikke tvil på hvor bra dette blir er mantraet. Vi skal videre. Målestengene flyttes gradvis i reformismens ånd og gårsdagens normal gjelder ikke lenger. Hver dag er den den Nye Normalens tid og den som ikke følger nøye med tidsånden risikerer å miste verdigheten. Det blir rett og slett så varmt i samfunnet at toleransen svekkes.

Salme 112:7
“Han er ikke redd for dårlige nyheter, hans hjerte er trofast og setter sin lit til Herren”

Som tidligere agnostiker uten negative assosiasjoner til hverken sosialisme eller relativisme var det lett å svelge dagens nyheter i god tro. I dag er det vanskeligere for meg å følge med en hel nyhetssending eller åpne de største nettavisene uten å føle avmakt. Hvor er vi på tur som samfunn? Det hele virker så ensidig, så lite mangfoldig og stemmer ikke overens med det jeg i dag ville definert som LIM, med unntak av likhet, den får solt seg.

​Jeg foretrekker å snakke om likeverd og likebehandling. At alt er så ferdigtygd og tenkt synes jeg går på tvers med det jeg ser som mangfoldig. Mangfold for meg handler om å erkjenne at man er forskjellig og har grunnleggende forskjellige livssyn, og at det er helt greit. Det skal være rom for å tenke annerledes så lenge man ikke plager andre og man kan ikke definere alt man synes er ubehagelig som plaging. Da blir det ingen rom for utvikling. 

Efeserne 4:32
“Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus”

Det er ikke alltid like lett å skille ut det som er godt. I alle fall ikke når det kommer til politikk og andre vanskelige tema. Som kristne har vi i alle fall en fjellgrunn å forholde oss til når vi dømmer slikt. Jeg ser stadig flere selverklærte konservative med sterkere liberale verdier enn de selverklært liberale som tyr til tyranniske midler for å fremme sin sak. Disse bør ta mer av skylden for at vi ikke klarer å bli enige om noen enkle demokratiske spilleregler, enda mindre praktisk politikk.
​"Enige og tro til Dovre faller" som Eidsvolleden lyder står ikke så høyt i kurs lenger.

I Amerika flykter folk fra det vanstyrte demokratiske (les: sosialistiske) California til Texas, hvor Austin ser ut til å bli en Boomtown med det beste fra begge verdener; et kreativt kultursentrum i en republikansk stat med sterke frihetsverdier som tiltrekker seg alt fra ingeniører til komikere. Samtidig råtner LA på rot bak doble masker og strenge byråkrater. 

“Happy thoughts” og gode intensjoner er ikke en fjellgrunn å bygge samfunn på, vi trenger noe mer enn bare velvilje å reise huset på. Ordets makt er ikke begrenset til å krenke eller hylle ting; det kan bygge karakter, skape samfunn og innovasjon. Vi må ikke frykte ord så mye at vi glemmer det. Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. 

Galaterne 5:22
“Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet”

Jeg ber om visdom med et lydhørt hjerte til å skille mellom godt og vondt og om at konsekvensene av å vandre rundt uten kompass ikke blir for store. Det eneste vi kan være sikre på er at det aldri blir godt nok...​