Andakt - Frihet først

Andakt - Frihet først 
Har du hørt når velmenende ateister skal forklare kristen tro? De sier gjerne: “Kanskje tror de fordi de trenger en krykke i en vanskelig tid? Kanskje er det fordi de er redde for å dø?” Du har sikkert hørt varianter av den forklaringsmodellen i løpet av ditt liv. Det som går igjen er en forestilling om at kristen tro først og fremst er en trygghet og en krykke. Troen blir fremstilt som et varmt teppe man kan krype under når det blåser ute, eller som noe usikre sjeler kan søke til når livet blir vanskelig. I deres øyne skal kristendommen temme dødsangsten og gi litt håp i en ubarmhjertig verden. 

Denne nedlatende og patroniserende forestillingen om hvorfor mennesker er kristne er ganske fjernt fra hva kristendommen sier om seg selv. Bibelen fremstiller troens primærfunksjon som noe ganske annet enn varme ulltepper og trygge rom. I kristendommen kommer friheten først. Før trygghet, før komfort og før alt annet.  Til frihet har Kristus frigjort oss, skriver Paulus i galaterbrevet (gal 5,1).  Alt Jesus Kristus gjorde, fra han ble født i en stall til han døde på et kors var for å sette oss fri. Jesus satte oss fri fra synd, fri fra jødenes lov, han satte oss fri fra denne verdens verdier og ideologier, og han satte oss fri fra døden selv. 

Min personlige opplevelse av kristen tro er at den utfordrer meg på et grunnleggende nivå til å være fri. For det er ikke så lett å være fri, å velge selv. Det er mye enklere å bare gi etter for verdens press, og falle inn i rekkene. Det å søke sannhet på egenhånd er mye vanskeligere enn å godta statens verdier eller samfunnets normer. 

Troen åpenbarer at jeg, skapt i Guds bilde har frihet til å gjøre det som er rett, å være en god ektemann for min kone og en hyrde for min menighet. Jeg er ikke bare født, men også skapt. Jeg er satt her på jorden av en allmektig Gud, og kalt ved navn til å være fri.  Gud har gitt meg fri vilje. Og i den frie vilje finner vi friheten til å være radikale individualister. Sann frihet får vi kun som individer, der den enkelte skal svare for seg selv, sine handlinger, sine synder og sin tro. Det er ikke mine fedres synder som skal tynge meg ned, det er ikke samfunnets verdier som er mine verdier. Det er jeg alene som skal knele for Guds ansikt. 
​
Paulus skriver at vi har blitt kalt til å være frie (gal 5,13). Det kallet er et brudd med tidsånden. For i en verden hvor frihet stadig veksles inn mot trygghet kan frihetskallet etterhvert bli sett på som farlig. Frie kristne er allerede fiender av mange totalitære regimer, så når den vestlige verden sakte, men sikkert dreier seg i en mer autoritær retning vil den kristne frihet også her i Norge bli satt under press. 

Så hvorfor har mange sekulære mennesker en så innbitt tro på en autoritær stat? Kanskje tror de fordi de trenger en krykke i en vanskelig tid? Kanskje er det fordi de er redde for å dø?
​
Til alle som søker trygghet hos staten, vil jeg be dere søke frihet og sannhet i stedet.  Og som mesteren fra Nasaret sa; sannheten skal gjøre dere fri. (Joh 8,32b)

Cand.Theol. 
Knurre Bødsen

​

---