Adams grav

I dag kan man finne stedet Jesus ble korsfestet og begravet i gravkirken i Jerusalem, og i den kirken ligger også en annen, mindre kjent grav. 

Du må gå ned noen trapper, og lete deg frem gjennom trange ganger, men dypt inne i kirken kan man finne Adams grav. Der hviler visstnok det første mennesket, den som Gud en gang formet av støvet på jorden og ga hele sitt skaperverk til å forvalte. Adam gjorde ikke en særlig god jobb, og det har ikke hans etterkommere heller gjort. 

Men det er ikke tilfeldig at Adam ligger så nær Golgata og Jesu grav. På mange av kunstverkene som skildrer korsfestelsen kan man se en hodeskalle nær Jesu kors, som med tomme øyehuler stirrer opp på den lidende frelseren. 

Den hodeskallen tilhører Adam, og Adams død er symbolet på hele den menneskelige tragedie. Syndens lønn er døden, sa Paulus. Og Adam er det første beviset på det.
​
Døden rammer oss alle fordi vi er etterkommere av Adam. Vi fikk døden i arv. Fra syndefallet til i dag har menneskeslekten levd og død i smerte og sorg. Men i dag, på langfredag så bærer vi ikke byrden alene. I dag deler Jesus døden med oss.

Ikke bare dør Jesus med oss, han dør for oss. Han dør for Adams skyld, og din skyld, og min skyld. Langfredag er starten på Jesu frelsesgjerning i påsken, det begynner med døden, men på påskedag er oppstandelsen. Og likesom Jesu deler døden med oss, så sikrer han livet for oss. Derfor har vi siden urkirken lest i vår trosbekjennelse at vi tror på syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. 

Adams grav, dypt nede og bortgjemt i gravkirken i Jerusalem er ikke Adams endestasjon. Den hodeskallen som ligger ved Jesu kors skal ikles kjøtt og liv på nytt.

Døden er ikke slutten. 


​
Cand.theol. 
Knørre Budsen 

​

---